EN LEVENDE DØD: En kvinne bærer et portrett av Stalin på Dagen for forsvarerne av fedrelandet, 23. februar. Her er Stalin som i et religiøst ikon, med en glorie av Stalin-tidas fruktbarhetsornement, kornbåndet, rundt hodet. Foto: Mikhail Metzel / AP / NTB Scanpix
EN LEVENDE DØD: En kvinne bærer et portrett av Stalin på Dagen for forsvarerne av fedrelandet, 23. februar. Her er Stalin som i et religiøst ikon, med en glorie av Stalin-tidas fruktbarhetsornement, kornbåndet, rundt hodet. Foto: Mikhail Metzel / AP / NTB ScanpixVis mer

Lever etter 60 år som død

60 år etter Josef Stalins død lever diktatoren i beste velgående. I Russland er han både despoten, diktatoren og morderen, men han er også mannen som framfor noen slo Hitler under 2. verdenskrig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fødebyen Gori i Georgia er Stalin så levende at gigantstatuen av ham på byens torg ble revet først i januar i år. I St. Petersburg og andre russiske byer er han så levende at hans portrett prydet bussene i forbindelse med 70-åra feiringen av seieren i Stalingrad i februar. 60 år etter sin død skaper Stalin debatt på en måte han ikke ville tillatt da han var i live.

Helt og tyrann
Det russiske folket er splittet i synet på mannen som lot en blodig bølge av politisk terror - som tok livet av mellom 10 og 20 millioner mennesker - rulle over landet. 49 prosent sier at han spilte en positiv rolle i Russlands historie, men 32 prosent mener han spilte en negativ rolle.

På den annen side så sier 55 prosent at de assosierer Stalins død med slutten på terror, undertrykkelse og at millioner av uskyldige slapp ut av fangenskap i gula-systemet. Mens 18 prosent assosierer Stalins død med tapet av en stor leder og en lærer.

Halvparten av russerne ser altså på Stalin som en som bidro positivt til landets historie, mens litt over halvparten - 55 prosent - ser på ham som despoten og tyrannen. For mange er Stalin både mannen som reddet Russland fra undergang da Hitler invaderte landet, og mannen som kastet landet ut i en blodig terror som verden ikke hadde sett maken til.

Det siste måltid
Omstendighetene rundt Stalins død er mystiske, slik det sømmer seg en diktator og tyrann, som spredte frykt blant dem som sto ham nærmest. 28. februar hadde vært en ganske vanlig dag på Stalins Datsja, Kuntsevo, i utkanten av Moskva. Sammen med sin fremste bøddel, Lavrentij Beria, den kommende lederen Nikita Khrustsjov, Nikolaj Bulganin og Georgij Malenkov, som begge var blant Stalins nærmeste, hadde Stalin sett en film, og spist og drukket godt, slik skikken var.

Stalin gikk til sengs, og vaktene fikk den uvanlige ordren at de også skulle gå og legge seg. Neste dag ble det formiddag og ettermiddag, uten at Stalin kom ut av soveværelset. Først klokka 22. 00 gikk en vakt inn  på soverommet der Stalin lå på gulvet i våte underklær, og ute av stand til å snakke.

Forgiftet?
Hvorfor var det ingen som passet på Stalin denne natta? Var det noen som ville - og visste - at han skulle dø? Ja, mener blant annet historikeren Edvard Radzinskij, som har intervjuet en av sikkerhetsvaktene.

For flere av dem som var til stede i Stalins siste selskap hadde motiver for å ville se ham død. Stalin forberedte enda en runde med terror, og kanskje en 3. verdenskrig. Diktatorens paranoia var verre enn noen sinne. Alle de fire som var til stede på Kuntsevo 28. februar 1953 var sannsynlige ofre for en ny runde terror.

En gruppe russiske og amerikanske historikere kom i 2003 fram til at Stalin mest sannsynlig ble forgiftet med wafarin, en rottegift som fortynner blodet, og som førte til hjerneslaget.

Livet vender tilbake
Flere hundre mennesker ble trampet i hjel under Stalins begravelse, som et første tegn på at Stalin hadde et liv etter døden. Sorgen var lammende og for mange mennesker ektefølt.

Det første forsøket på å endelig ta livet av Stalin kom på den 20 partikongressen i 1956. Den nye lederen Khrustsjov snakket i sin «hemmelige» tale om Stalintidas forbrytelser, og i 1961 ble Stalin kastet ut av meusoleet på Den røde plass, der han hadde ligget ved Lenins side etter sin død. Men det politiske drapet på Stalin lykkes ikke, snart var Khrustsjov kastet, og Leonid Bresjnev stanset Khrustsjovs reformer.

Med Mikhail Gorbatsjov og hans perestroika fra 1985 begynner et nytt forsøk på å ta politisk liv av Stalin. Arkivene ble åpnet, og omfanget av terroren ble grundig dokumentert.

Men igjen kom Stalin tilbake. Oppløsningen av Sovjetunionen og 1990-tallets bandittkapitalisme skapte grobunn for ny dyrking av Stalin som «den sterke leder». Også dagens russiske leder, Vladimir Putin, framhever Stalin som en viktig nasjonal lederskikkelse, som leder av et sterkt Russland. Bildet av et sterkt Russland er en del av Putins moderne nasjonabygging.