Lever for 60 kr dagen

For ti år siden var Martin Andersen en vellykket og velstående ingeniør. Etter en ulykke som gjorde 56-åringen ufør tvinges Andersen til å leve for 60 kroner dagen. Han har solgt alt han eide for å klare seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Trygden gir Martin Andersen 60 kroner dagen å rutte med når husleia er betalt.

Han omfavner Thorbjørn Jaglands nye forslag om innføring av minstegarantiinntekt, men sier samtidig:

- Godt at Arbeiderpartiet kom i opposisjon, for mens de hadde regjeringsmakten gjorde de ikke noe for oss nyfattige.

Papirjungel

Martin Andersen er rystet etter sine opplevelser. Her forklarer han hvordan livet ble snudd opp ned en augustdag i 1988.

- Jeg drev eget firma, hadde fin enebolig og nok av penger både til kona og meg. Så var jeg så uheldig å stange hodet i ei tung lysekrone. Skaden førte til sterk hodepine, synsforstyrrelser og konsentrasjonsvansker. Jeg kunne ikke lenger jobbe og måtte legge ned en lukrativ virksomhet.

Andersen søkte om uføretrygd, men måtte vente sju år før den ble innvilget.
- Jeg havnet i en papirjungel jeg ikke visste eksisterte, kommenterer han.

For høyt?

Uførepensjonen utgjør 6580 kroner utbetalt i måneden. Etter at husleia for toromsleiligheten er betalt med 4000 kroner og strøm med 800 kroner, har Martin Andersen 1780 kroner igjen. Eller snaut 60 kroner dagen til mat og alle øvrige utgifter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sosialkontoret hevder at 4000 kroner i husleie er for høyt til at jeg har krav på sosialhjelp. Til tross for at sivilombudsmannen har gitt meg medhold, har jeg ennå ikke fått ei krone fra sosialkontoret. I mai er det fire år siden søknaden ble sendt, opplyser Andersen.

I mellomtida har han måttet selge alt han eide for å klare seg. Først boligen og bilen. Deretter hvitevarer, møbler og TV.
- Jeg har alltid trodd at jeg levde i et solidarisk velferdssamfunn der alle hadde det bra. Etter at jeg ble syk, tok det meg mange år å erkjenne at det ikke var slik. Da jeg til sist måtte innløse min private pensjonsforsikring etter krav fra sosialkontoret fordi jeg ellers ikke kunne ha håp om supplerende sosialhjelp, forsvant siste mulighet til en trygg alderdom. Jeg er gjort til sosialklient for evig og alltid.

Umenneskelige

Martin Andersen senker stemmen når han forteller hvordan det kjennes å miste verdigheten.

- De siste månedene har jeg i brevs form forsøkt å ta opp fattigfolkets situasjon med politikerne. Svarene jeg har fått er stort sett byråkratiske og blottet for medmenneskelighet. Hvor blir det av alle de fine tankene om verdier og fordeling av godene? spør Martin.

Og oppfordrer stortingspolitikerne:

- Forsøk ei uke å klare dere med 60 kroner om dagen. I det minste for å få en følelse av hvordan det er å være fattig i Velferds-Norge.