Lever for håpet om fred

ALGER: (Dagbladet): Djamila Smahili (50) klarer så vidt å leve videre etter at hennes nærmeste brutalt ble slaktet ned foran øynene hennes i den verste massakren i løpet av den fem år lange borgerkrigen i Algerie. Likevel håper hun at dagens valg vil skape fred i det voldsherjede landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Djamila er på vei hjem fra legeundersøkelse. Hun har armen i fatle. Den ene fingeren hennes er borte. Hun ble beskutt og løfter Hidjab-sløret for å vise fram bandasjen etter granatsplinten i hodet. Den tette lille skikkelsen beveger seg seint og tungt på den støvete veien inn til landsbyen Sidi Rais.

Mens jeg snakker med henne, står bevæpnet militærpoliti 50 meter unna. Journalister får ikke bevege seg uten eskorte på grunn av sikkerheten.

Lever videre

- Ting vil bli bedre, sier Djamila med et beundringsverdig mot - hentet fra støtten fra de nærmeste som hun har igjen.

Natt til 29. august kom rundt 100 terrorister til denne gudsforlatte, støvete landsbyen 25 kilometer sør for hovedstaden Alger. De angrep husene, ett etter ett, og massakrerte alle de kom over. Kvinner og barn ble ikke spart. Etter å ha skutt Djamila trodde de hun var død.

- Hun er død. Ta de andre, hørte jeg de sa, sier Djamila.
Fem av hennes nærmeste ble drept foran øynene hennes.
- Min far fikk strupen skåret over. Broren min fikk strupen skåret over og ble brent. Svigerinnen min fikk strupen skåret over. En annen svigerinne og en nevø ble skutt, forteller Djamila.

Hun får ikke sove. I 24 dager var hun innlagt på Mustapha-sykehuset. Nå lever hun i ruinene i huset i Sidi Rais. Hennes liv er blitt et mareritt. I blikket hennes bor grenseløs lidelse. Likevel gir hun ikke opp alt håp og tror at valget kan hjelpe.

Håper på fred

- Jeg tror valget kan endre situasjonen i Algerie. Det vil føre til fred og større sikkerhet, sier Mohammed Alliche, en av Djamilas naboer.
Han klarte å redde seg og familien ved å klatre opp på taket til tross for at annen etasje i huset hans brant. Barna kom seg unna og løp til regjeringssoldatene for å få hjelp. Alliches mor og niese klarte ikke å komme seg ut av huset. De ble skutt.

Det skulle ta tre timer før soldatene kom dem til unnsetning. Tre timers massakre som etterlot hundrevis av døde.

Terroristene ropte at befolkningen støttet hæren. For et par år siden kom terroristene ned fra fjellene rundt Sidi Rais. De ba om mat og penger. Landsbyen stemte for Den islamske redningsfronten (FIS) i 1990. Skulle den straffes for det?

Villdyr

I byen Ben Thala noen kilometer unna omkom 200- 300 i en tilsvarende massakre 22. september. Der holdt hæren hus bare et steinkast unna.
- Jeg så villdyrene, som jeg kaller terroristene, angripe og løp med én gang for å varsle soldatene. De kom ikke, sier Bachir Bouammer.

Hæren stoppet i ei gate i landsbyen og ville ikke gå videre, fordi den fryktet at miner var lagt ut.

Terroristene kunne fortsette med sine herjinger fra 23.00 om kvelden, til 03.00 om morgenen. Ni landsbybeboere fikk strupen skåret over med en ljå. Den står her fortsatt. Som en blodig relikvie.

I denne landsbyen var det flere som gikk til motangrep mot terroristene.
- Jeg drepte én med jaktgeværet mitt, sier Amar Boudoumi (64).
En nabo drepte flere og fikk forhindret terroristene fra å fortsette herjingene. Flere liv ble spart.

I dag er byene Sidi Rais og Ben Thala bevoktet av bevæpnede landsbybeboere. Våpnene sørger for at Algerie kan gå til valg.