Lever og dør i senga

Tusenvis av mentalt tilbakestående barn ligger i senga fra de blir født til de dør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Russland er over 48 000 barn plassert på statlige institusjoner. Cirka halvparten av disse har en eller annen grad av psykisk utviklingshemming. Ved mistanke om at det er noe galt med barnet, blir foreldrene ofte rådet til å sende barna på institusjon.

I et samfunn uten sosiale støtteordninger, har foreldre av handikappede barn små muligheter til selv å kunne ta seg av barna. De blir ofte fortalt at barnet vil få det bedre i offentlig varetekt. Ved å overlate barnet til statlige institusjoner, frasier de seg foreldreansvaret.

Ifølge fungerende informasjonsansvarlig i Amnesty Norge Ina Tin, er det russiske institusjonssystemet effektivt - men svært utilstrekkelig. Barna får mat og vask, men der stanser også alle stimuli.

Ifølge russiske myndigheters egne rapporter, er 5000 av institusjonsbarna permanent sengeliggende. Ved de «verste» institusjonene, dør 10 prosent av barna - årlig.

Et liv i senga

Barna bor på barnehjem til de er fire. Da blir de kontrollert på ny, for i teorien å kunne tilbakeføres til foreldrene. Men - foreldrene har allerede sagt fra seg foreldreretten. Dermed sendes i praksis alle barna videre til internater.

Det er under denne kontrollen en tredjedel av barna får stempelet «uutdannbare». Det dømmer dem til et liv i en eller annen seng på institusjon, uten mulighet til å utvikle seg verken fysisk eller mentalt. Mange får etterhvert så dårlige motoriske ferdigheter, at de ikke er i stand til å røre seg. De blir liggende i senga til de dør, oftest svært unge.

Dette er barn som kunne levd et fullverdig liv, om forholdene ble lagt til rette. Barn, for eksempel de med Downs syndrom, får tidlig «diagnosen» «imbesil» eller «idiot» - avleggse og misvisende betegnelser ifølge Verdens Helseorganisasjon.

- Må endre mentaliteten

Amnesty International krever nå at russiske myndigheter gjør noe for å bedre situasjonen for de hjelpeløse barna. De vil opprette samarbeid mellom norske myndigheter og russiske barnevernsinstitusjoner.

- Det dreier seg om å gjøre små endringer i det daglige. I stor grad handler det om å endre mentaliteten, endre synet på funksjonshemmede i samfunnet. Vi må vise at funksjonshemmede barn har et stort potensial, men at de trenger mer stimulans enn andre barn, understreker rådgiver i Amnesty Patricia Kaatee.

En annen del er det juridiske. Foreldrene har sagt fra seg anvaret, og barna har ingen til å tale sin sak. Barna forblir rettsløse.

- Vi mener det er mer mangel på politisk vilje, enn ressurser. Det handler om mangel på respekt for funksjonshemmede generelt, og funksjonshemmede barn, spesielt, sier Kaatee.

VISNER: Barna får mat og vask. Lenger strekker ofte ikke den mennesklige kontakten seg. Barna visner hen og dør.
DØMT TIL ET LIV I SENGA: Disse barna er ikke så heldige. 10 prosent av barna ved denne institusjonen vil dø i løpet av året.
«HELDIGE»: To tredjedeler av barna er så heldige å unngå stempelet som «uutdannbare», og slipper et liv i senga.
TVANGSTRØYE: Denne gutten blir betegnet som farlig for seg selv eller andre, og tilbringer dagene i tvangstrøye. Svært uheldig for et barn i fysisk og psykisk utvikling.