Den spiondømte Kirkenes-mannen Frode Berg (64) føler seg ikke som noen spion, avfeier at han har blitt «vervet» av E-tjenesten, men visste at personen som ba ham være kurer i Russland var en del av E-tjenesten.
Derfor krevde Berg å få levere reiseregninger til denne kontaktpersonen, forklarte Berg selv i et intervju med Dagbladet tirsdag.
At Berg leverte reiseregninger, får tidligere forsvarstopp Jacob Børresen til å lange ut mot norsk etterretningstjeneste.
- Det er også litt latterlig, og viser at Norge er et lite, litt naivt og amatørmessig land, sier Børresen til Dagbladet.
- Snubler i egne føtter
Han mener Bergs reiseregninger illustrerer den vanskelige balansegangen hemmelige etterretnings- og sikkerhetstjenester står overfor i liberale, åpne demokratier.
- Vi klarer ikke å stokke beina helt, og snubler i egne føtter av hensyn til ryddig offentlig forvaltning og nøyaktige regnskap. Opptattheten av at alt må være på stell i regnskapene, kolliderer litt med hensynene man vil ta for å holde etterretningsvirksomhet skjult, sier Børresen.
Børresen er pensjonert flaggkommandør og har blant annet tjenestegjort som skipssjef om bord i ubåt og på fregatt.
Den dramatiske pågripelsen: - Godt planlagt
Han har selv vært i skvis mellom statens behovet for nøyaktig revisjon og å holde gradert informasjon gradert, og husker særlig godt en historie fra Den kalde krigen.
Som sjef om bord i en ubåt skulle han og mannskapet øve på å sende inn og hente ut spesialstyrker fra land. At spesialstyrkene var om bord, når de kom om bord, og hvor de kom om bord fra, var strengt hemmelig, forteller Børresen.
- Vi fikk spesialstyrkene om bord i ubåten, og hadde dem der i en ukes tid. Det kom selvfølgelig til uttrykk i kost. Jeg tenkte at jeg ikke kunne rapportere dette, for det var jo strengt hemmelig, men da jeg leverte mitt regnskap ved slutten av toktet, var det et avvik mellom kosten jeg hadde forbrukt, antall personer om bord og antall måltider. Da ble jeg avkrevd en forklaring, og det skjedde på ugraderte kanaler, sier Børresen.
Derfor er de tause
Et annet paradoks ved de hemmelige tjenestene har også kommet til uttrykk de siste dagene.
Spiondømte Frode Berg (64) har gjentatte ganger, seinest tirsdag, innrømmet å ha gjort oppdrag for E-tjenesten. Like fullt nekter Norges politiske ledelse ved blant andre statsminister Erna Solberg (H) konsekvent å kommentere forhold rundt Bergs tilknytning til E-tjenesten.
Det samme nekter E-tjenesten å gjøre, selv om etterretningssjef Morten Haga Lunde har bekreftet at han mandag var i et møte med Frode Berg.
Tidligere forsvarssjef Harald Sunde forteller til Dagbladet at det er praksis for nær sagt alle lands etterretnings- og sikkerhetstjenester å verken bekrefte eller avkrefte noe som helst hva angår de hemmelige tjenestene.
- Det er fordi det er langt enklere å legge seg på en sånn linje i alle etterretningssaker. Det aller viktigste er å beskytte kilder og opplysninger. Å ikke kommentere er en enkel måte å holde kontroll på, sier Sunde, som er pensjonert general.
- Nærmest latterlig
Tidligere flaggkommandør Børresen resonnerer på samme vis som Sunde. Børresen setter også ord på det mange kan oppfatte som en absurditet.
- Som utenforstående kan det virke nærmest latterlig at forsvarsministeren, utenriksministeren og statsministeren av prinsipp ikke vil si noe om hvem som jobber for E-tjenesten når alle vet at Frode Berg, selvfølgelig, jobbet for E-tjenesten, sier Børresen.
Han fullfører resonnementet:
- «Hva er dette for noe tull», vil noen kanskje tenke. Svaret på det er selvfølgelig at E-tjenesten er en svært følsom virksomhet, i den forstand at hvis den skal klare å få tak i informasjon, så må den operere i det skjulte.
Børresen mener også Norges avhengighet av allierte har en rolle i dette spillet for galleriet.
- Småstaten Norge har begrenset med ressurser. Vi er helt avhengig av samarbeid med allierte, og hvis et sånt samarbeid skal gi noe, er vi avhengig av dyp tillit til at den norske E-tjenesten ikke lekker, at den er lojal og så videre. Det betyr at politikere i posisjon ikke kan uttale seg om noen forhold ved E-tjenesten, fordi det kan svekke alliertes tillit til E-tjenesten. Da risikerer man også at metoder og mål blir røpet.
Full tillit til EOS
Nettopp derfor har man demokratisk og politisk kontroll av etterretnings- og sikkerhetstjenestene gjennom det såkalte EOS-utvalget, poengterer tidligere forsvarssjef Sunde.
EOS-utvalget har på eget initiativ avgjort at de skal undersøke Frode Berg-saken.
- Med min erfaring med EOS-utvalget har jeg full tillit til at de vil gjøre en særdeles grundig jobb, at de kontrollerer og at de vil påpeke klanderverdige forhold der de eventuelt måtte finne dem, sier Sunde.
Like fullt vil en eventuell rapport fra EOS-utvalget neppe gi den norske offentligheten svar på alle spørsmålene de måtte ha.
- En suveren stat i et internasjonalt samfunn av stater må ha hemmelige tjenester. Samtidig står de i sterk motstrid med alt som kjennetegner et åpent, liberalt demokrati, og verdisettet slike stater hviler på. Det er et paradoks som vi må lære oss å leve med, sier Børresen.
