Lex Schibsted

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens forslag til ny eierskapslov for mediene har fått ledelsen i Schibsted-konsernet til å reagere med sinne og sutring. Årsaken er at loven vil utvide maksimalt eierskap i avismarkedet fra 33 til 40 prosent, men samtidig stramme inn på krysseierskap og regional dominans. Forslaget innebærer at Schibsted kan kjøpe opp de store regionavisene, men får begrensninger innenfor fjernsyn og radio. Dette er ikke nok for Norges dominerende medieaktør. Schibsted ønsker å ha frie hender til å kjøpe opp det som gagner aksjonærene.

Schibsteds største aksjonær, Tinius Nagell-Erichsen, hevder loven er et forbud mot suksess. Men ellers framføres det nasjonale argumentet med betydelig patos. Hvis ikke Schibsted får lov til å kontrollere mediemarkedet i Norge, vil utenlandske gribber ta over. Dette er skremselspropaganda. Nasjonalt eierskap er ikke avhengig av at ett selskap får dominere hva nordmenn skal lese, se eller høre i mediene. Tvert imot kan det ha motsatt effekt: At en slik markedsleder blir ekstra interessant for utenlandske konserner.

Prinsipielt ønsker vi minst mulig regulering av mediene. Den sterke konsentrasjonen av eierskap har imidlertid kommet så langt at forholdet må lovreguleres for å sikre et minimum av mangfold. TV2s oppkjøp av Kanal 24 viste også at konsesjonssystemet ikke kan sikre dette formålet. Vi støtter derfor lovforslagets intensjoner, selv om det er en svakhet at det ikke berører statens medieeierskap gjennom bl.a. NRK og Telenor.

Det forundrer oss at de mest prinsippløse synspunktene i denne debatten er framført av Helge Simonnes, sjefredaktør i Vårt Land og styreleder i Norsk Presseforbund. Han støtter Schibsted og viser til at myndighetene tåler eierkonsentrasjon innenfor finansnæringen og kraftbransjen. Når lederen for norsk presses fellesorganisasjon ikke kan se forskjell på strømprisen og mangfold i mediene, har revisorkapitalismen slukt et nytt offer. Og hva mener generalsekretæren i Presseforbundet, den taleføre Per Edgar Kokkvold? Eller Norsk Redaktørforening? Vi håper Schibsteds slagskygge ikke rekker så langt.