Libresse, lettøl og Frp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter reklame for Libresse og lettøl fikk Fremskrittspartiet anledning til å takke velgerne for tilliten og ønske godt valg i en betalt reklamesnutt på TV2 i går. Det var en ganske udramatisk begivenhet som ikke kunne forskrekke noen, bortsett fra medieministeren, forbrukerombudet og TV2s eiere. Men de ble til gjengjeld så opphisset at de nesten glemte viktige prinsipper for sin gjerning. Tidligere på kvelden sendte NRK1 Høyres valgfilm fra 1949, og det satte hele saken i et paradoksalt relieff og ble en lakonisk kommentar til ytringsfrihetens vilkår i Norge. TV2 og de andre kommersielle tv-selskapene har vært flinke til å irritere departement og politikere med å presse grensene for sin virksomhet, men medieministerens og TV2-styrets reaksjon på sjefredaktør Arne A. Jensens beslutning om å sende politisk reklame, er bekymringsfull. Det finnes ingen unnskyldning for at TV2-styret kalte sin redaktør inn på teppet i denne saken. Det er utilbørlig press. Statsrådens opptreden kan muligens unnskyldes med at hun bestyrer et lov- og regelverk som allerede var i strid med Grunnloven og grunnleggende rettsprinsipper da de ble vedtatt. Det er ingen grunn til å tro at reklame for politiske partier blir mindre tåpelige enn reklame for lettøl og Libresse, men vi kan like godt venne oss til å leve med slike ubehageligheter. Før eller seinere blir det tillatt. Ytringsfriheten er til for å beskytte de ubehagelige ytringer.Mot Grunnlovens paragraf 100 nytter det ikke å komme med argumenter om at vi ikke vil ha amerikanske tilstander, at kringkastingsreglene forbyr det, at politisk reklame er unfair mot de fattige partiene og at debatten forflates.Juridiske eksperter slår fast at et forbud mot politisk reklame i etermediene er i strid med paragraf 100 og den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10, som norske domstoler mer og mer innretter seg på. Ytringsfriheten må selvsagt gjelde uansett medium. Er det lov å drive agitatorisk, subjektiv, politisk propaganda redaksjonelt og i betalte annonser i den trykte presse, må det også være det i etermediene.Under siste valgkamp i USA svarte 5 prosent av de spurte i en meningsmåling at de hadde fått informasjon fra reklamefilmer. 45 prosent fikk mye informasjon av tv-debattene, 32 prosent av avisenes dekning, 30 prosent av tv-nyhetene, 23 prosent av leder- og kommentarartikler og 18 prosent av politiske talk-show. Andre målinger viser at et flertall lar seg påvirke sterkt av negativ reklame, og at den virker mot sin hensikt, fordi folk blir irriterte. Nå sliter Turid Birkeland for å spare oss for denne irritasjonen, og det er godt ment, men galt tenkt.

Libresse, lettøl og Frp