Lied innrømmer: - Vi har vært urolige for elevene

Men det var nødvendig for lærerne å gjøre opprør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Selvsagt er det flott at vi nå har kommet fram til en felles løsning, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied til Dagbladet.

Hun understreker at alle lærerorganisasjonene nå anbefaler løsningen, som skal føre til at lærerne er tilbake i jobb fra og med i morgen tirsdag. Lied sier hun har vært urolige for elevene, men at lærerne har følt seg angrepet og sett seg nødt til å gjennomføre et «læreropprør».

- Det som er viktig er at alle tar inn over seg hva som skal til for å skape ro i skolen. Nå har vi blitt enige om at lærerne ikke kan overkjøres på det viktige punktet som gjelder fleksibilitet. Det har vært hissig til tider, men det har vært ryddig hele veien. Det er de låste posisjonene, og spesielt til KS, som har det vært det mest utfordrende, sier Lied.

Kjernen i avtalen er at lærerne ikke tvinges til å være på skolen et gitt antall timer hver dag. Det skal ikke innføres mer bundet arbeidstid uten at det framforhandles lokalt, og det innføres prosedyre for hvordan man skal håndtere uenighet.

Angrep Lied beskriver dette forslaget fra KS som et angrep:

- Dette har gjort noe med lærersjela. Vi føler at vi er blitt angrepet på det viktigste punktet. Det lærerne er opptatt av er å få en arbeidstidsavtale som gjør at de kan gi god undervisning til elevene. Nå er det sånn at de ikke kan overkjøres, og da håper jeg at mistilliten blir borte og vi kan begynne å bygge tillit igjen.

- Hvorfor er punktet med arbeidstid så viktig?

- Lærernes arbeidshverdag er veldig uforutsigbar, med mange elementer som kommer inn fra siden som de må håndtere der og da. Likevel skal de være klare til neste dag. Noen dager jobber de ekstremt mye - og da må de også ha mulighet til å ta en rolig dag når de har mulighet til det. De trenger de pustepausene de kan finne. Det at de skal være til stede et bestemt timetall hver dag, har de opplevd som vanskelig. Her må vi lytte til de behovene lærerne har ved de forskjellige skolene.

- Har det vært ampert?

- Det har vært ryddig i forhandlingssituasjonene, men det har vært tøffe toner til tider - fra begge parter. Det viktigste er at vi gjennom denne streiken har fått fram budskapet fra lærerne.

Oppgitt - Har du vært oppgitt over KS?

- Det har vært situasjoner der jeg har vært oppgitt over deres låste posisjon, der de ikke har tatt inn over seg den klare lærerstemningen. Ikke minst det som skjedde etter uravstemningen - det forundrer meg at de ikke har tatt det inn over seg i større grad.

- Har du hatt dårlig samvittighet overfor elevene?

- Alle lærere som streiker er urolige for det. Det har vi også vært. Det er derfor vi nå har jobbet sammenhengende siden sommeren, ikke gitt opp. Det ble mageplask forrige helg, men så fort vi har sett en bitte bitte liten bevegelse har vi satt i gang igjen. Nettopp på vegne av elevene.

Fornøyd minister Arbeidsgiversiden KS sier hensynet til elevene var det viktigste punktet for å få den fastlåste situasjonen i gang igjen.

- I KS har vi følt veldig sterkt på ansvaret for at barna skal få komme på skolen. Det har vært hovedgrunnen til at vi har gått enda en runde for å forsøke å finne en løsning på konflikten, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. Hun vedgår imidlertid at de skulle ønsket seg mer i avtalen. Helgesen sier partene gikk flere ekstrarunder for å komme i mål.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er glad for at streiken nå er over.

- Det er bra for norsk skole at arbeidskonflikten er over og at alle elever nå kan starte skoleåret for fullt, sier han.

- Dette er gode nyheter for elever, foreldre, lærere og skolen. Det er på høy tid at de over 100 000 elevene som har vært rammet endelig kan starte skoleåret for fullt, sier Røe Isaksen.