Østerrike innfører delnedstenging

- Ligger veldig langt fram

Neppe umiddelbar fare for nedstenging bare for uvaksinerte i Norge, mener menneskerettsekspert.

CORONAPASS: Fra mandag må østerrikere som mangler bevis på at de er fullvaksinert eller har hatt covid-19, for det meste holde seg hjemme. Arkivfoto: Artur Widak / NurPhoto / Shutterstock / NTB
CORONAPASS: Fra mandag må østerrikere som mangler bevis på at de er fullvaksinert eller har hatt covid-19, for det meste holde seg hjemme. Arkivfoto: Artur Widak / NurPhoto / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Fullvaksinerte: 71.30% Første dose: 78.98%

Coronasmittetallene er sterkt stigende over store deler av Europa, og land etter land innfører nå strenge tiltak. Blant dem er Østerrike, som mandag går til det uvanlige skritt å innføre en nedstenging som bare gjelder uvaksinerte personer.

Siden 8. november har bare fullvaksinerte eller personer som har gjennomgått covid-19-sykdom, hatt tilgang på serveringssteder, kultursteder, idrettsarrangementer og andre fritidstilbud i Østerrike. I tida framover vil de uvaksinerte måtte holde seg hjemme, med mindre de har helt presserende gjøremål, som å gå på jobb, legebesøk eller å handle mat. De får også trekke frisk luft.

«Jeg håper slike tiltak aldri blir aktuelle her hjemme.» Preben Aavitsland, overlege ved FHI

Langt færre vaksinerte

Østerrike er nå fullstendig mørkerødt på EUs smittekart. Ifølge det østerrikske helse- og matdirektoratet (AGES) har alle landets distrikter registrert over 400 nye smittetilfeller per 100 000 innbyggere de siste sju dagene.

Preben Aavitsland, overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI), understreker at situasjonen er vanskelig i Østerrike.

VIL IKKE HA ØSTERRIKE-TILTAK: FHI-overlege Preben Aavitsland ønsker ikke tiltak à la Østerrike i Norge. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
VIL IKKE HA ØSTERRIKE-TILTAK: FHI-overlege Preben Aavitsland ønsker ikke tiltak à la Østerrike i Norge. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Vis mer

- Landet har nå fem ganger så mange som ligger på sykehus og fire ganger så mange som dør av covid-19 som Norge, og forskjellen øker raskt, sier han til Dagbladet.

Overlegen peker på at mens Norge har fullvaksinert 87 prosent av den voksne befolkningen, er tilsvarende tall for Østerrike bare 74. Han bemerker:

- Jeg håper slike tiltak aldri blir aktuelle her hjemme. Jeg tror det er utfordrende for et samfunn å skille befolkningen etter vaksinasjonsstatus på den måten.

STRAMMER INN: Smitten øker i Danmark, og regjeringen innfører bruk av coronapass i samfunnet igjen, etter anbefaling fra helsemyndighetene i landet. Vis mer

Tøff start

Søndag gikk forslaget om nedstenging som ventet igjennom i den østerrikske nasjonalforsamlingen.

Situasjonen innebærer en tøff start for Østerrikes nye statsminister, Alexander Schallenberg fra kristeligdemokratiske ÖVP. Men han er klar på at sterk lut er nødvendig.

- Jeg skjønner ikke hvorfor to tredeler skal miste sin frihet fordi en tredel nøler, uttalte han tidligere i uka, ifølge NTB.

Innenriksminister Karl Nehammer fra Schallenbergs parti kunngjorde søndag at myndighetene vil sette opp et «finmasket nett» som skal sikre at delnedstengingen overholdes av dem den gjelder, melder storavisa Kronen Zeitung (Krone).

KNAPT TILTRÅDT: Statsminister Alexander Schallenberg har knapt tiltrådt før han må håndtere eksplosiv smitteøkning. Foto: Leonhard Föger / Reuters / NTB
KNAPT TILTRÅDT: Statsminister Alexander Schallenberg har knapt tiltrådt før han må håndtere eksplosiv smitteøkning. Foto: Leonhard Föger / Reuters / NTB Vis mer

Blir uvaksinerte tatt i å bryte reglene, venter bøter på opptil 1450 euro (14 500 kroner), ifølge NTB.

- Må begrunne ordentlig

Njål Høstmælingen, jurist og menneskerettsekspert, minner om at de europeiske landene til nå generelt har hatt ganske vidtrekkende inngrep, uten at dette har ført til store konflikter med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

- Så lenge de begrunner nye tiltak godt, har de ganske romslig myndighet til å beslutte inngrep, koblet opp mot smittesituasjonen. Men de må samtidig vise hvordan de har vurdert det, sier Høstmælingen til Dagbladet.

Han framholder at det medisinske og det menneskerettsmessige aspektet går hånd i hånd i en slik situasjon.

TOMME GATER: Partystedet Ischgl går under kallenavnet «Alpenes Ibiza», men på bare ett år er den lille landsbyen totalforandret. Reporter: Marthe S. Lien / Video: Jeanette N. Vik Vis mer

- Man må begrunne det medisinsk riktig og passe på at de samfunnsmessige konsekvensene ikke er for store. Det er egentlig det samme legene gjør når de vurderer hvorvidt grensene skal stenges, sier juristen og fortsetter:

- Hvis østerrikerne har gjort jobben, har de passet på ikke å opptre så forhastet som i første del av pandemien, da myndighetene i de ulike landene ikke var like flinke til å balansere hensynene og dele vurderingene med pressen.

- Må være proporsjonalt

Høstmælingen, som også har FHI som arbeidsgiver, understreker at en proporsjonalitetsvurdering må ligge til grunn ved nye tiltak.

- VELDIG LANGT FRAM: Menneskerettsekspert Njål Høstmælingen mener liknende tiltak som i Østerrike ligger «veldig langt fram» for Norges del. Foto: Norsk senter for menneskerettigheter, UiO
- VELDIG LANGT FRAM: Menneskerettsekspert Njål Høstmælingen mener liknende tiltak som i Østerrike ligger «veldig langt fram» for Norges del. Foto: Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Vis mer

- Myndighetene må vurdere hvor inngripende tiltaket er, og hva man oppnår med det. For det andre må de prøve å finne de minst inngripende tiltakene, hvis det finnes alternativer, sier han og kommer med eksempler:

- Absolutt portforbud for alle, eller vurdere at visse grupper ikke rammes - som syke eller folk i nøkkelroller. De kan differensiere etter tider på døgnet, dele inn folk i kohoerter, åpne for hjemlevering av varer, etc. Det er fryktelig mange vurderinger, og jeg vil tro at Østerrike, som er godt skrudd sammen som rettsstat, har vurdert dette nøye.

Han utdyper:

- Som i andre demokratier er de avhengige av at befolkningen har tillit til deres myndighetsutøvelse, og dermed må de sikre at at gode valg blir tatt og kan etterprøves i offentligheten.

Samtidig understreker menneskerettseksperten at myndighetene må passe på at tiltakene ikke rammer ulike grupper med veldig ulik kraft.

- Man må sørge for at de konkrete tiltakene ikke er disikriminerende. I Norge hadde vi jo en diskusjon hvor trossamfunn mente seg rammet mye hardere enn kultur- og næringslivet, særlig i den første fasen. Videre ville mange reagert dersom tiltakene bare ble satt inn på steder med stor innvandrerbefolkning - da skal begrunnelsen være veldig solid.

Sammenlikner med Tromsø

Menneskerettseksperten samstemmer i at et portforbud à la det som nå blir innført i Østerrike, utenfra virker veldig «unorsk».

- Det høres veldig dramatisk ut, men det er litt det samme som med coronapasset Tromsø nå vil innføre - men der skal det virke på noen enkeltområder, sier han, og fortsetter:

SKIPARADIS: En nordmann er anmeldt i Østerrike etter at han oppholdt seg ulovlig i skiparadiset St. Anton am Arlberg. Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad, sier dette kan medføre smitterisiko. Programleder: Bjørge Dahle Johansen. Foto: Foto: Mark Large / Daily Mail / REX / NTB Vis mer

- Det er enklere å akseptere en coronapassordning for goder du kan være foruten som å gå på pub eller kino. Men et krav om å vise passet for å gå tur i parken ligger veldig langt fram.

Høstmælingen understreker at den norske befolkningen ser ut til å ha generelt svært høy tillit til myndighetenes beslutninger om tiltak.

- Men det fins jo unntak, som hytteforbudet og da kommuner og fylker hadde sin egen regulering av innreise fra andre regioner. Slikt er uvante for alle, og det tar tid før man får skrudd sammen tiltak som fungerer, og som samtidig balanserer motstridende hensyn på en god måte.

Han understreker at Norge har mye større innslag av lokalt selvstyre enn mange andre land når det gjelder smitteverntiltak.

- Men både kommunene og staten må handle i tråd med menneskerettene. Alle handler på vegne av Norge, nasjonen. Det er ikke slik at Østerrike rammes hardere fordi det er sentralmyndighetene som har besluttet de nye tiltakene.

Tvil om virkningen

I Østerrike er meningene som forventet delte om delnedstengingen. Ifølge Krone uttrykker en rekke fagfolk at de tviler på at tiltaket vil dempe smitteutbredelsen vesentlig.

Et internt notat i den såkalte trafikklyskommisjonen som avisa har fått tilgang på, går sågar ut fra at de strengere tiltakene vil ha «knapt merkbar virkning», og i tillegg være vanskelige å håndheve.

Talskvinnen for fagfolkene fra delstaten Tirol er ifølge notatet kritisk til at «grensa» for tiltakene er satt ved 2G (dvs. fullvaksinerte og de som har gjennomgått covid-19), og mener dette utgjør for mye bortkastet tid. Hun kaller nedstengingen for uvaksinerte «lite fornuftig», og får følge av talsmannen for Østerrikes universitetssykehus, som mener tiltaket bare vil ha en liten effekt.

HAR FLERE TILTAK I ERMET: Helseminister Wolfgang Mückstein står klar med ytterligere tiltak, dersom delnedstengingen ikke gir tilstrekkelige resultater. Foto: Georg Hochmuth / APA / AFP / NTB
HAR FLERE TILTAK I ERMET: Helseminister Wolfgang Mückstein står klar med ytterligere tiltak, dersom delnedstengingen ikke gir tilstrekkelige resultater. Foto: Georg Hochmuth / APA / AFP / NTB Vis mer

I motsatt retning trekker blant andre talsmannen for Forbundskanslerens kontor. Han mener at strengere tiltak for vaksinerte kan virke mot sin hensikt, ettersom han tenker seg at folk da vil droppe en eventuell tredje dose.

Helsemyndighetene er imidlertid enige om at det er viktigere å få flere i befolkningen til å ta andre dose snarere enn å prioritere å gi en tredje.

Regjeringen er også klar på at de står klare til å stramme ytterligere inn dersom de nye tiltakene ikke får den ønskede virkningen. Helseminister Wolfgang Mückstein (De Grønne) har ifølge Krone uttalt at skulle «dynamikken» i smittetallene ikke snu, må strengere regler til.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer