Lik rett til behandling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter sommerens dramatiske hendelse i Sofienbergparken i Oslo hvor en somalier ikke fikk ambulansehjelp etter å ha blitt slått ned, oppsto en diskusjon om hvor likeverdig helsetjenester er her i landet. Helseministeren tok initiativ til en konferanse for ledelse og styremedlemmer ved de regionale helseforetak blant annet for å understreke at regjeringens ambisjon er å bekjempe sosiale helseforskjeller og samtidig slå fast at tilgangen til nødvendige helsetjenester skal være lik. Samtidig har regjering og storting for lengst godkjent og bevilget penger til et opplegg som skal gi sykmeldte raskere behandling enn ikke yrkesaktive.

Økonomisk har dette en viss logikk, i og med at man sparer trygdeetaten for sykepenger, mens ikke-yrkesaktive får sine stønader enten de er friske eller syke. Men prinsipielt skurrer det. For systemet vil dermed belønne yrkesaktive framfor andre borgere. Og det bryter igjen med vårt grunnleggende menneskesyn som går ut på at alle skal ha lik adgang til offentlige helsetjenester, uansett hvilken rolle eller posisjon man har.

Nå viser det seg at ordningen «Raskere tilbake» er så lite kjent at bare annenhver bedrift kjenner til den. NAV-direktør Tor Saglie opplyser til NRK Dagsnytt at bare 2 500 av 120 000 sykmeldte er henvist til ordningen. Fra et helseøkonomisk synspunkt fungerer den altså ikke optimalt. For alle som jobber med å få ned sykefraværet, fordi dette belaster de offentlige budsjetter med svimlende beløp, er det skuffende. Men for dem som ikke vil la økonomiske hensyn undergrave et grunnleggende helsepolitisk prinsipp i Norge er det kanskje like greit.

Faktisk bør en tvilsom effekt av et tvilsomt tilbud føre til at helsevesenet blir bedre organisert, slik at ventetidene blir minimale for alle som trenger behandling for å bli friske. Da vil øremerkede prosjekter for sykmeldte bli overflødige.