«Like fint ... som å danse»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et stort flertall på LO-kongressen sluttet seg som ventet til ledelsens forslag til ny pensjonsreform. Det gir samtidig Ap-leder Jens Stoltenberg den ryggdekning han trenger når han de nærmeste dager skal forhandle med regjeringspartiene. Uttalelser fra regjeringspartiene tyder på at de vil vise stor forhandlingsvilje. De må ha merket seg at Stoltenberg ikke har mye å gå på. Han er midt i en valgkamp med sikte på å danne flertallsregjering sammen med SV, som helst ville utsette forhandlingene om pensjonsreformen til etter valget. Og han forhandler på vegne av hundretusener av årvåkne lønnsmottakere i fagbevegelsen, hvor motstanden mot reformen har vært stor.

I sin tale til kongressen denne uka presiserte Stoltenberg at dersom Ap ikke får gjennomslag for alle sine viktigste krav, så blir det ikke noe forlik. Da blir kampen om en ny pensjonsordning valgkamptema. Vi velger å ta Stoltenberg på ordet. Det betyr at den avtalefestede pensjonsordningen (AFP) må videreføres, at tjenestepensjonsordningene for alle offentlig ansatte skal sikres, at alle i privat sektor som ikke har tjenestepensjon i tillegg til folketrygden, skal få det og at den nye folketrygden skal ha en god sosial profil og en god kvinneprofil. Får ikke Stoltenberg gjennomslag for dette, bør han si nei takk. Ellers vil han bli oppfattet som en svindler og kan trolig se langt etter en valgseier.

Vi skal heller ikke glemme LO-kongressens premiss for sin aksept av de viktigste innstrammingsforslagene, som innebærer at folk må jobbe lenger for å oppnå full pensjon: «Det skal bli like fint å jobbe som å danse.» Ap kan dermed ikke godta en arbeidsmarkedspolitikk som brutaliserer arbeidslivet, og samtidig tro at folk klarer å stå i jobb til de er 70. Det vil også oppfattes som svindel og straffe seg politisk.

Når Ap, nå med LOs støtte, ønsker å få en reform på plass før valget, er det uttrykk for politisk realisme, økonomisk ansvarlighet og taktiske vurderinger. Det avgjørende må imidlertid være at forhandlingene gir et resultat som et stort flertall av det norske folk opplever som godt og rettferdig.