Like greit å avklare nå

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen vil trolig vedta EUs tjenestedirektiv i nærmeste framtid. Det vil skje ved at «halve» regjeringen tar dissens. SV og Sp er på samme måte som LO skeptisk til direktivet ut fra hvilke konsekvenser fri flyt av tjenester vil ha for Norge. Ap vil ventelig trumfe igjennom et ja til direktivet med 10 av 19 regjeringsmedlemmer og få flertall på Stortinget med stemmer fra de partier som er for direktivet, i første omgang Høyre, Frp og Venstre.

En slik framgangsmåte er dramatisk, men så er også situasjonen ekstraordinær. Alternativet til å akseptere direktivet er å bruke reservasjonsretten som er hjemlet i EØS-avtalen. Men det vil være så dramatisk at hele EØS-avtalen kan stå på spill. KrF nøler foreløpig med å si ja til direktivet, men partiet har i alle år etter 1994 holdt denne avtalen fram som et gyllent kompromiss mellom EU-tilhengere og -motstandere.

Samtidig er det ingen grunn til å tro at Sp og SV vil lage regjeringskrise på spørsmålet. Begge partier mener det er bedre å ha innflytelse på regjeringens politikk enn ikke å ha det. Ved å stemme mot direktivet får de dessuten markert sin skepsis og vil stå fritt til å bruke argumentasjonen i valgkampen.

Når det gjelder LOs motstand, vet Ap-ledelsen at den vil avta i takt med de forsikringer regjeringen kan gi på de krav LOs sekretariat nylig stilte. For

det første er tjenestedirektivet blitt moderert etter massive protester fra fagbevegelsen i EU-landene og gjentatte behandlinger i EUs organer. For det andre er det all grunn til å tro at Ap-ledelsen deler LOs bekymringer. Og hvis vi forutsetter at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre snart kan forsikre om at direktivet ikke vil føre til sosial dumping, utarming av den nordiske modellen og privatiserte helse- og utdanningstjenester, bør det ikke være noen grunn til å tvære ut diskusjonen langt inn i valgkampen.