BULLSHIT: Synes du dette sitatet er dypt? Da er du høyst sannsynlig mindre reflektert og mer utsatt for å tro på konspirasjonsteorier, ifølge en ny studie. Foto: Instagram
BULLSHIT: Synes du dette sitatet er dypt? Da er du høyst sannsynlig mindre reflektert og mer utsatt for å tro på konspirasjonsteorier, ifølge en ny studie. Foto: InstagramVis mer

Liker du sånne sitater? Da er du høyst sannsynlig mindre intelligent og reflektert

Ny studie tar for seg hvordan folk oppfatter «bullshit».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I en ny studie publisert i tidsskriftet «Judgement and Decision Making» har forskere ved Waterloo-universitetet i Ontario i Canada tatt for seg hvordan folk mottar og oppfatter «bullshit».

Doktorgradskandidat Gordon Pennycook og kollegene har spesielt sett på hvordan «liksom»-dype uttalelser og sitater oppdages og oppfattes forskjellig hos mennesker.

Forskerne brukte en datagenerator som automatisk lager setninger. Setningsoppbygning og tegnsetting er korrekt, men innholdet er usammenhengende og gir ingen mening.

Bullshit Rapporten, med tittelen «On the reception and detection of pseudo-profound bullshit» nevner ordet bullshit nøyaktig 200 ganger, og forskerne mener å ha funnet en sammenheng mellom det å la seg fascinere av de usammenhengende sitatene og lav intelligens.

Forsøkene ble gjennomført på 300 deltakere, som alle ble servert usammenhengende sitater. Et eksempel forskerne bruker er:

«Hidden meaning transforms unparalleled abstract beauty.»

Deltakerne ble bedt om å rangere hvor «dype» de mente sitatene var på en skala fra én til fem. Den gjennomsnittlige poengsummen var 2,6. 27 prosent ga sitatene en poengsum på over 3, noe som betyr at de syntes sitatene var dype eller veldig dype.

I test nummer to ble deltakerne presentert ekte bullshit, hovedsakelig lagt ut på sosiale medier av «guruen» Deepak Chopra, som skriver om alternativ medisin og spiritualitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Usammenhengende Resultatene var svært like som i den første testen, og mange var dermed ute av stand til å oppfatte at det de leste var totalt usammenhengende.

Som kontrollmetode ble forsøkspersonene deretter presentert for mer kjente sitater for å sjekke at de ikke ga alle sitater en dypere mening enn de egentlig har.

I tillegg til dette testet forskerne andre personlighetstrekk hos forsøkspersonene, blant annet hvordan de så på seg selv og verden.

Forskerne konkluderer deretter med at personene som var mer mottakelige for tullesitatene var «mindre reflekterte, dårligere kognitive evner (språkevner, mattekunnskaper) og var mer utsatt for å tro på konspirasjonsteorier.»

- Ikke overraskende - Jeg tror veldig mange føler at det endelig var godt å få dette ned på papiret. Det er et inntrykk man gjerne har, at det er mye bullshitting der ute, og at det ikke er blant de mest intellektuelt skarpe at det er mest bullshit. Det er sånn sett ikke et veldig overraskende funn, sier postdoktor Ole Martin Moen ved Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling ved Universitetet i Oslo.

Han mener det som er mest interessant, er hva som gjør at vi fyller opp offentligheten med denne typen bullshit. Selv lanserer han to teorier.

- Når det gjelder avsenderen, kan det skyldes at det er vanskeligere å angripe vage sitater enn hvis man skriver alt klart og tydelig, sier Moen.

Og dersom denne type utsagn blir delt av personer med autoritet, kan det bli vanskelig å innrømme for mottakerne at de ikke forstår budskapet.

- Da blir det fristende å late som at man skjønner mer enn man skjønner, og det er dette som til sammen gir opphav til at man får så mye bullshit, sier han.

Poetisk og inspirerende Samtidig påpeker Moen at de som deler denne type sitater ikke nødvendigvis prøver å finne fram til sanne påstander om verden.

- Det er ikke sikkert det er forsøk på vitenskapelige utsagn, men mer poetisk og inspirerende. Hvis det er hensikten, og den hensikten faktisk oppfylles, er det litt på siden å si at dette ikke er vitenskapelig fundamentert, sier han.

- Man kan ha helt andre formål når man skriver en tekst enn å skulle viderebringe nytt meningsinnhold. Problemet er når disse griper litt inn i hverandre og man tror man oppnår dyp innsikt i verden ved å lese noe slikt.