Liket Russland slåss om

MOSKVA (Dagbladet): Det handler om både legeme og sjel når Lenins tilhengere og motstandere slåss om de jordiske restene til mannen som døde for 76 år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- HANS ONDE SJEL vil sveve over landet og gjøre stor skade hvis han ikke fjernes fra mausoleet, mener patriark AleksejII, den russisk-ortodokse kirkens overhode.

- Det vil bare forverre konfrontasjonen mellom mennesker. Lenins mausoleum er en grense, og hvis vi krysser den, er det borgerkrig, truer den mest framtredende gammelkommunisten i dagens Russland, Viktor Antipov.

Det trues altså med både skadeverk og borgerkrig. Og Lenin - som både var en politisk begavelse og et politisk monster - er like omstridt død som han var da han levde.

DET VAR IKKE alltid slik. I Sovjetunionen var Lenin en gudeskikkelse. Hans tekster ble studert som bibelske profetier, hans påstått gode eksempel var til etterfølgelse for 250 millioner mennesker bare i Sovjetunionen. Blant mange paradokser opplevde den ekstremt antireligiøse rasjonalisten Lenin å bli dyrket som en gud. Alle sovjetiske barns trosbekjennelse var denne: «Lenin levde. Lenin lever. Lenin vil leve for all framtid.»

En vinterdag for 30 år siden sto klasse 5A fra skole 42 i Moskva i køen utenfor Lenin-mausoleet. I lang tid hadde vi studert Lenin. I historietimene hadde vi lært hans biografi, i tegnetimene hadde vi tegnet ham, i russisktimene hadde vi lest tekster til hans ære. Klasse 5A sto ved tempelets port, og var beredt. Vi trådte inn og ble overfalt av et voldsomt rosa lys. I en sterkt opplyst glasskiste lå Lenin med slanke hender foldet over et pledd som dekket kroppen fra brystet og ned. Det rosa lyset ga hudens overflate en blank hinne så ansiktet skinte. Synet av guden var et sjokk. Det var en religiøs opplevelse for klasse 5A, akkurat slik det var ment å være.

SÅ BLE ALT annerledes. Det første som gikk i oppløsning, var gudebildet av Lenin. Så gikk staten han grunnla i oppløsning, og tross kommunistenes trusler er det bare et spørsmål om tid før Lenin selv omsider går i oppløsning.

Boris Jeltsin har foreslått at Lenin skal begraves ved siden av sin mor i St. Petersburg. Kirken mener det samme, med den begrunnelse at hans ånd er lettere å kontrollere når legemet ligger under jorda. Frykten kan man saktens forstå.

Lenins kompromissløshet er legendarisk. I Sovjet-tida ble steilheten brukt som ideologisk begrunnelse for Sovjetunionen som «annerledeslandet». I ettertid er bildet av kompromissløsheten erstattet av visshet om den grenseløse brutaliteten. For Lenin var alle andre hensyn underlagt kommunistpartiets krav til allmakt.

I ET NYLIG offentliggjort brev til sine kolleger i politbyrået fra mars 1922, oppfordrer Lenin til en brutal kampanje for å beslaglegge kirkelig eiendom og knuse bøndenes gudstro:

«Det er nå, og bare nå, når folket i regioner med sult spiser menneskekjøtt, og hundretusener av kropper ligger gatelangs, at vi kan - og derfor bør - gjennomføre konfiskasjonen av kirkelig eiendom med den mest brutale og ubarmhjertige energi. Vi bør og skal knuse all motstand.»

Tøffe tak altså. Og tesen om at Lenin var den store revolusjonsstrategen, og Stalin den brutale bølla, har slått store sprekker. Mange dokumenter funnet etter Sovjet-statens fall bekrefter Lenin som en brutal, blodtørstig, hevngjerrig og smålig leder. Som legemlig gude-skikkelse på Den røde plass er han en gud på overtid.

Mausoleet har siden sin spede begynnelse fulgt landets politiske åndedrett tett. Da Nikita Khrustsjov gjennomførte sin avstalinisering betydde det at Josef Stalin måtte ut av mausoleet i 1961, der han hadde ligget sammen med Lenin siden sin død i 1953.

- Ikke sov i et mausoleum som ikke er ditt, skrattlo Moskvas mange vitsemakere.

Også under krigen delte den døde Lenin nasjonens skjebne, og ble evakuert til en landsby i Ural sammen med hele hoffet av vitenskapsmenn som hadde ansvaret for at legemet ikke forfalt. Lenins kiste hadde egen vogn under transporten, og Lenins krigsasyl var en statshemmelighet som bare var betrodd de færreste.

MAUSOLEETS HISTORIE er absurd fra sin begynnelse, da det ble bygd som et gudshus for en ateistisk stat med bare motvillig støtte fra et hundset og desillusjonert folk. Nåtida er ikke noe unntak. For av alle ting har Lenins legeme startet en hel liten industri for Russlands rike kriminelle.

Forretningsideen er balsamering av de rike unge døde i de mange mafiaoppgjørene i dagens Russland. 80000 kroner er prisen for balsamering av et ille tilredt lik i Moskva i dag. Det er mausoleumsarbeiderne som tar på seg ekstrajobb. De døde legges på et tykt, grått marmorbord, det samme som ble brukt da Stalin i sin tid ble balsamert i 1953. Så begynner behandlingen.

Det er i prinsippet den samme metoden som Sovjetunionens beste vitenskapsmenn brukte for å balsamere Lenin som fortsatt brukes. Men teknologien er bedre, så nå pumpes åtte liter balsameringsveske inn i pulsårene. Lenin ble i begynnelsen badet i et kar et par ganger i året for at overflaten ikke skulle gå i oppløsning.

Snart er trolig Lenin badet for siste gang. Og hans kones ønske ved hans død vil bli virkelighet. Nadezjda Krupskaja skrev i partiavisa Pravda da mannen døde:

«Kamerater, arbeidere og bønder, jeg har en bønn til dere. Ikke la den smerten dere føler forvandle seg til en utvendig tilbedelse av Vladimir Iljitsjs person. Ikke bygg palasser eller monumenter i hans navn.»

Det gikk enda verre enn hun fryktet. Men snart vil hun være bønnhørt.

KROPPEN: Lenin slik han nå ser ut i sitt mausoleum.