Likhet for loven

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En rekke sykdommer forårsaket av skadelige stoffer i arbeidet, skal etter norsk lov likestilles med yrkesskader, og gir således rett til samme trygderettigheter som ved yrkesskade. Dessverre hersker det i dag full forvirring om hvordan de aktuelle bestemmelsene i folketrygdloven skal forstås. Så vel advokater som dommere har sprikende oppfatninger om hva som er korrekt jus på området. Rettens sammensetning i den enkelte sak kan være direkte avgjørende for hvorvidt den yrkessyke får fulle, delvise eller ingen yrkesskaderettigheter. Likhet for loven eksisterer ikke. Dette går på rettssikkerheten løs, og en slik situasjon kan ikke en demokratisk rettsstat leve med.

Dagbladet har dokumentert hvordan Rikstrygdeverket uthuler kravet om omvendt bevisbyrde som ligger i ILO-konvensjonen nummer 42, og som, etter press fra ILO ble innlemmet i norsk lovtekst først i 1987. Dagbladet har også dokumentert Rikstrygdeverkets praksis med å delgodkjenne yrkessykdommer. Framtredende eksperter på yrkesskadelovgivningen mener Statens praksis strider mot ILO-konvensjonen og trygderettspraksis.

Nå har Høyesterett endelig sjansen til å avklare den umulige situasjonen og gjenopprette likhet for loven. Tirsdag og onsdag denne uka ble rikets øverste dommere presentert ankesaken til en kvinne som i 40-årsalderen fikk lungekreft etter kraftig eksponering for passiv røyking i jobb som bartender. Staten vil bare godkjenne deler av sykdommen som yrkessykdom, og tilskrive resten av sykdommen kvinnens egen røyking, til tross for at dette ikke gjøres i tilsvarende saker med asbestpåvirkning. Høyesterett må nå komme med en prinsipiell avklaring på hvor strengt regelen om omvendt bevisførsel skal fortolkes. Denne vurderingen må Høyesterett foreta både med henblikk på ILO-konvensjonen og norsk lovgivning. I den aktuelle ankesaken, må staten føre bevis for at skadelidtes egen røyking er en mer sannsynlig årsak til lungekreften enn den yrkesmessige påvirkningen i baren.

Vi mener også at Høyesterett nå må vurdere om staten har lovmessig rett til å videreføre en skjønnsmessig delgodkjenningspraksis, utenfor vanlig erstatningsrett.