Likstank fra ruinhaugen

ISTANBUL (Dagbladet): Kjenner du den søtlige, fæle lukta? Nå har de funnet et lik til, sier Turgut, en ung tyrkisk løytnant. Halvannet døgn etter at jordskjelvet rammet Istanbul og områdene rundt, begynner han å bli vant til død og elendighet, men opplever også lyspunkter og håp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klokka ti i formiddag ble fem mennesker gravd fram i live her. Fire av dem var barn. Redningsmannskapene hørte lyder og begynte å grave. Det var helt utrolig, sier Turgut.

Vi befinner oss i Gumuspalagata i bydelen Avcilar, det hardest rammede området i Istanbul. I Avcilar er 35 hus jevnet med jorda og minst 200 mennesker døde. Mer enn 1000 av områdets innbyggere har lagd seg provisoriske telt og bor ute, enten fordi leiligheten deres er ødelagt eller fordi de ikke vil sove innendørs, av frykt for etterskjelv.

Boligblokk

Ruinhaugen foran oss var inntil klokka 03 natt til tirsdag en fem etasjes boligblokk. 30 mennesker bodde her, mens et tjuetall slektninger, fremmedarbeidere i Tyskland, var på besøk.

Inntil klokka 15.45 denne onsdags ettermiddagen er 20 mennesker funnet døde, 9 er gravd fram i live og om lag 20 er savnet. Det ligger trolig om lag 20 døde under betongmassene. 12 mennesker fryktes drept i en familie.

- Vi hører ikke flere lyder som kan tyde på overlevende. Nå gjelder det bare å få gravd fram de døde, sier Turgut.

Spader og hakker

Et tjuetall menn med spader og hakker, graver seg gjennom ruinhaugen, på stedet der de har kjent liklukta. En mann med pressluftbor gjør grovarbeidet, mens 10- 15 politifolk står og ser på. Med jevne mellomrom kommer en bulldoser og fjerner en del av massen som er gravd fram.

De pårørende nektes stort sett å komme bort til den sammenraste bygningen. Soldater holder dem på trygg avstand.

- Tidligere i dag kastet flere pårørende stein etter et TV-team fra CNN. Hvorfor skulle de få slippe igjennom sperringene når ikke vi fikk lov, sier en mann som bor i nabolaget.

Bror

Rett etter slipper en ung jente på 16- 17 år forbi soldatene. Hun går bort og snakker med noen av redningsmannskapene og kommer gråtende tilbake. Personen de holder på å grave fram, er hennes bror.

Det er over 20 år siden jeg sist sto i en slik ruinhaug etter et jordskjelv. Den gang var stedet Romanias hovedstad Bucuresti. Scenene er de samme. Det er en nesten uvirkelig situasjon.

Kvadratcentimeter for kvadratcentimeter graves privatlivet til beboerne i Gumuspalagata fram til offentlig skue. Betongrester, forvridd armeringsjern, radiatorer, kjøleskap, knuste møbler, klær og andre personlige eiendeler ligger sammenfiltret i en eneste masse. Hadde man noe gjemt i skuffen som ingen andre skulle vite om, kommer det fram i dagen nå. For ingen skuff er lenger hel.

Aktivitet

Det begynner å bli hektisk aktivitet blant redningsarbeiderne. Noe er på gang.

Et par puter og noe sengetøy blir dratt fram fra ruinhaugen. Restene av senga til den døde er funnet.

Liklukta blir sterkere.

Svetten siler av redningsarbeiderne - i 31 graders varme. De fleste har ikke sovet på halvannet døgn.

En mann med motorsag dukker opp og skjærer seg gjennom ett eller annet vi ikke ser. Politifolkene står fremdeles og ser på. To soldater har tatt et pledd fra ruinhaugen og holder det klart.

Klokka 16.45 er den døde broren til jenta på 16- 17 år gravd fram. Liket svøpes i pleddet og blir båret bort. Hjelpemannskapene fortsetter sitt møysommelige arbeid. Det ligger flere døde mennesker under ruinene.

GRAVER I GRAV: Hjelpemannskapene har åpnet et hull i betongruinen og liklukta blir sterkere. Det er ikke lenger håp om å finne overlevende i denne leiegården.