Likt og ulikt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi kan i dag bringe mer nytt fra verdens vekstnæring: Standardiseringskommisjonene.

Forskjeller og ulikheter har alltid vært til bry. Tidligere har det særlig vært religiøse av forskjellige avskygninger som har bekymret seg om dette faktum.

Nasjonalistene, for eksempel, har alltid irritert seg over at folk som bor på samme område ikke er helt like, og gjort sitt beste for å støpe dem om, og eventuelt likvidere de mest gjenstridige. De som ikke tror så mye på nasjonens enhet som på statens overordnede velsignelser, slik Arbeiderpartiets undervisningsministere, har likeledes drømt om å gjøre alle barn identiske, om ikke av skinn, så av sinn. Derfor det nye kristendomsfaget. Og for de mer tradisjonelt religiøse er det en torn i øyet at verden ikke bare består av lys. Leonardos stillferdige observasjon, om at solen aldri har sett noen skygge, skjenker de sjelden en tanke - selv om det jo må bety at den ikke kjenner verden.

Tanker er det derimot flust av i Standardiseringskommisjonene. Og det er helt i tråd med den religiøse bevissthets utvikling at de nå bryr sine hoder med problemet om hvordan den nye standardiserte myntenheten for EU skal skrives.

Eller, problemet er snarere hvor det skal plasseres på tastaturet. For håndskriften er for lengst standardisert til elektroniske tegn. Det hadde vært greit nok om man hadde valgt tegnet «E» eller «EUR», men det blir vel for standardisert, og kan enten blandes sammen med en bokstav i alfabetet, eller med kjennetegnet for biler fra EU. Dataselskapene øyner masse euro i dette, jo mer forunderlig tegnet blir, desto flere må bytte tastaturer. Foreløpig har man imidlertid ikke kommet ett skritt nærmere løsningen.

For Standardiseringsmennene er som Leonardos sol: I og med at det ennå ikke finnes noen tast for tegnet, har ingen engang sett skyggen av det.