Lille far, tsaren

Om de russiske myndigheter aldri har vært særlig flinke til å ta vare på sine egne innbyggere, vet de å skaffe utlendinger levebrød. Hvis noen ennå trodde at kremlologenes tid er forbi, har president Jeltsins avsettelse av hele regjeringen mandag til fulle vist at landet ikke lar seg forstå med vanlige analyser. Også i Russland spør man seg hva som ligger bak - om presidentens handlinger da har rasjonelle årsaker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Avsettelsen blir ikke mindre pussig av at Tysklands forbundskansler Helmut Kohl og Frankrikes president Jacques Chirac i dag skal ha samtaler med Jeltsin i Moskva, under det som er blitt kalt et europeisk toppmøte, og som skulle bevise for russere og andre at Jeltsins Russland er en likeverdig stormakt. I stedet for den rutinerte Tsjernomyrdin ble de to statssjefene møtt av den politisk uerfarne Sergej Kirijenko. Men han blir nok heller ikke landets nye statsminister, han er bare innsatt midlertidig.

  • I Sovjetunionens siste år noterte Vesten seg hvor medlemmene av Politbyrået sto i generalsekretærenes begravelser, for å forutsi hvem som skulle overta. Nå spekuleres det i hvordan kandidatene posisjonerer seg i forhold til Russlands mektige finansfyrster. For den politiske og økonomiske makten er tett sammenfiltret så vel på bunnen, blant gatas mafiamedlemmer, som på toppen av den russiske stat. Der er også medieverdenen trukket inn. De sju mektigste har delt mediene mellom seg, noe som har styrket russerne i den overbevisning de ble flasket opp med under kommunistene: Det finnes ingen fri presse. Ytringsfriheten er det borgerlige navnet på kapitalistisk propaganda.
  • Sånn ville de ikke uttrykke seg nå. Selv om kommunistpartiet er landets største, er sovjetkommunismen slik vi kjenner den, død. Ja, hvis det er noen som spør om ikke Jeltsins avsettelse og utnevnelse av regjeringen skal ha noen sammenheng med de folkevalgtes vilje, vil de oppdage at kommunistpartiet stiller samme spørsmål. Når partilederen Ziuganov forlanger at Jeltsin skal danne en regjering som «har folkets tillit» og representerer Dumaens sammensetning, har dette selvfølgelig sammenheng med at kommunistene dermed ville komme i en maktposisjon, men bordet fanger: Paradoksalt nok framstår kommunistene som de ivrigste parlamentaristene.
  • Den grunnloven som Jeltsin fikk igjennom ved en høyst tvilsom folkeavstemning etter konflikten mellom parlament og president i 1992, gir presidenten en tsars fullmakter. Riktignok kan Dumaen nekte å godkjenne hans statsministerkandidater tre ganger, men da må de folkevalgte til gjengjeld se presidenten skrive ut nyvalg. I og med at alle representantene kan ansette flere assistenter på høy lønn, gjerne sine egne familiemedlemmer, og i tillegg har full rettslig immunitet - heller ikke kriminelle handlinger de er mistenkt for å ha begått før de ble valgt, kan etterforskes - skal det mye til før de risikerer det.
  • Likevel er forholdet mellom president og parlament alt annet enn avslappet. Hvis ikke Jeltsin selv hadde kastet regjeringen, kunne han risikert det rene opprør mot den under behandlingen av nasjonalregnskapet 7. april. Og fordi russisk politikk ikke så lett lar seg forutsi, ikke engang ved å ta hensyn til alle godene de folkevalgte kan sette over styr, skal ingen se bort fra at en ny statsministerkandidat på kollisjonskurs med parlamentet kan skape en ny storkonflikt. Jeltsin har tidligere vist at han er villig til å sette stridskrefter inn mot en gjenstridig folkeforsamling.
  • Selv om det bare er seks år siden, var Jeltsin rene ungdommen sammenliknet med nå. Fordi statsministeren samtidig er visepresident, kan utnevnelsen av ham bli valg av etterfølger. Da er det viktig at det kommmer en som fører hans «verk» videre, uten å stille ham selv i skyggen. Var det noen som nevnte lønninger og pensjoner som ikke blir utbetalt? Presidenten sa jo at dét var grunnen til at regjeringen måtte gå. Men for å løse denne floken, må myndighetene sørge for et fungerende skattesystem. Ingen regjering klarer det over natta. I mellomtida kan Jeltsin spille den rollen han trives best i: Lille far, tsaren. Folkets representant på toppen, omgitt av onde rådgivere som må straffes.