En av dem vi møtte var russiske Galina Kemi, som har bodd i Kirkenes i seks år. Hun er skilt fra sin norske mann, og har ansvaret for datteren Isabel Monica (4 1/2).

Galina vil bli i byen som innbyggerne på Kolahalvøya kaller Lille Murmansk. Om lag ti prosent av befolkningen i Kirkenes er russere.

Sentrumsgatene skiltes med kyrilliske bokstaver og biblioteket har egen russisk seksjon.

- Selv spekulerte jeg ikke. Men jeg vet at enkelte russiske kvinner spekulerer i ekteskap med norske menn, som de siden skiller seg fra. Spesielt unge kvinner. Etter tre år får de nemlig bo her permanent - selv om de er skilt, sier Galina.

KLARER SEG SELV: I 1994 traff hun en nordmann fra Kirkenes som var i Murmansk for å lede et byggeprosjekt. Året etter giftet hun seg med ham og flyttet til Norge.

I 1997 kom Isabel Monica. I 1999 ble de separert.

Nå klarer Galina seg selv. Hun snakker meget godt norsk, jobber ved Vinmonopolet og studerer økonomi og administrasjon.

- Selv om Isabel Monica og jeg er alene, snakker jeg ikke russisk til henne. Jeg snakker norsk. Det ville vært håpløst om vi skulle forsøke å leve russisk i Kirkenes. Min datter ser på norsk TV og omgås hovedsakelig norske barn. Det hender, når jeg kjefter på henne, at jeg slår over i russisk. Men da svarer Isabel Monica på norsk, smiler Galina.