Lille Norge nesten alene utenfor

HELSINGFORS (Dagbladet): EU tok i går et kjempeskritt mot et forent Europa. Det plalegges 12 nye medlemsland i EU i løpet av de neste fem- ti årene, noe som vil plassere Norge nesten helt alene utenfor. EUs utvidelse setter nå fart i medlemskapsdiskusjonen i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med brede smil og hærskarer av dresskledde menn, kunne EUs topp-møte i går vedta den mest omfattende utvidelsesplanen i EUs historie. Regjeringssjefene ga klarsignal for at ytterlige seks land kan sette seg rundt bordet og forhandle om medlemskap. EU vil øke med langt over 100 millioner innbyggere.

Lederne for de to viktigste ja-partiene i Norge, Ap's Thorbjørn Jagland og Høyres Jan Petersen, fastslår at EUs utvidelse og det sikkerhetspolitiske samarbeidet aktualiserer en norsk EU-debatt. De to partilederne har begge vært i Helsingfors og deltatt i hver sin middag med politiske venner fra Europa. Men de måtte reise hjem da EU-medlemmene begynte sitt møte.

- I 1994 sa mange på nei-siden at deres holdning til EU ville bli annerledes dersom EU ble utvidet. Nå er det nettopp det som skjer, sier Jagland og fastslår:

- Vi trenger en diskusjon om hvor Norge står i forhold til Europa. Hvordan vi ikke har innflytelse, men hele tida må tilpasse oss. De fem siste årene har bevist at forestillingen om annerledeslandet ikke holder mål. Siden 1997 har nei-partiene til og med sittet i regjering.

Både Petersen og Jagland nærmest hånflirer av Venstre-leder Lars Sponheim, som vil ha en Europa-debatt uten diskusjon om norsk medlemskap.

- Det er jo bare tull. Spørsmålet om norsk medlemskap i EU må ligge til grunn for debatten i Norge, sier Jan Petersen.

Håper på KrF

Men ingen av de to kompromissløse EU-tilhengerne vil varsle noe tidspunkt for en ny folkeavstemning. De venter på at nei-siden skal gå i oppløsning. Frykten for å tape en gang til er stor.

- Ja-partiene alene bør ikke være initiativtaker til en nye folkeavstemning. Det bør heller komme som en konsekvens av endringer i folks oppfatninger og i nei-partiene, sier Jagland.

Dagbladet har tidligere omtalt både Kristelig Folkepartis Ungdom og Unge Venstre som er i ferd med å snu fra nei til ja. Samtidig har nestleder i nei-partiet KrF, Odd Anders With, gitt klar beskjed om at det knappe nei-flertallet i 1994 ikke kan binde oss for evig når utviklingen i EU går så fort.

Nei-argument

Et viktig argument for nei-siden i 1994 var at den fattige delen av Europa ble holdt utenfor det gode selskapet. Nå har EU manifestert betydelig politisk vilje ved å starte forhandlinger med de øst-europeiske landene.

Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovenia, Estland og Kypros har forhandlet siden 1998. I går ble forhandlingsdøren også åpnet for Slovakia, Latvia, Litauen, Bulgaria, Romania og Malta. EU-landene ble fredag også enige om å anerkjenne Tyrkia som kandidat til EU-medlemskap.

Men det er uklart når de forskjellige landene kan slutte seg til som medlemmer. Det antydes at alle kan være inne i løpet av ti år.