Linda på jakt etter storbukken

TOLGA (Dagbladet): Reinsjegerne fra Tolga trodde knapt sine egne ører da de fikk Linda Johansen på tråden. Ikke hadde de drømt om slik storfint selskap på høstjakta. For Linda skal storbukker bli hverdagskost denne høsten - geviret skal på veggen selv om taggene er så små at de må brukes som truseknagger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Å gå i myr er nesten som å trene Step på helsestudio. Det er bare det at lufta er så mye friskere, sier Linda Johansen andpusten.

Dette er første jaktturen etter at hun skjøt opp. Over skuldra har hun den splitter nye rifla til godt over 10 000 kroner.

Hun smiler og prøver å dempe farten på kjæresten som fører an jaktfølget. Fire staute menn og en tidligere nakenmodell med et felles mål - å legge ned storbukken.

- Jeg har nok litt prestasjonsangst. Jeg er jo så glad i dyr. Hvordan jeg vil reagere når jeg ser bukken i siktet vet jeg ikke, sier hun.

Liker ikke teltlivet

Vinden blåser lett imot oss. Vi går mot vindretningen for å kunne å lure oss tettest mulig inn på reinen. Tidligere i uka har husvert Magne Jordet og kameraten Svenske-Jan vært i jaktområdet og sondert terrenget. Uegoistisk har tolgingene bestemt at Linda skal få skyte først dersom de går seg på dyr. De vet jo godt hva fjellet har å by på, men aldri før har de hatt med seg ei slik dame.

- Egentlig hadde vi tenkt å bo i telt, men disse kara er helt enestående. Da vi kom fram i går kveld hadde de fyrt opp i gjestestua, sier Linda.

Kjæresten Bjørn Løvstad er ekte jeger. Baki jaktbilen, en spesialbygd Mercedes Gelenderwagen, ligger fjellteltet. Egentlig hadde han tenkt å starte jaktdagen allerede klokken 05.00.

- Det er jeg sjeleglad at jeg slipper. Selv om jeg frivillig er med på dette frister det ikke akkurat å stå opp av soveposen i fire-tida, sier Linda. Kjæresten snur seg og flirer.

- I løpet av høsten må du nok regne med det!

En skikkelig råtass

Bjørn har vært vant med å jakte side han som guttunge skjøt ti rådyr for året hjemme i Kragerø. Han har et 40 talls rein, og minst like mange elgokser på samvittigheten. En skikkelig barbar syntes Linda helt til hun selv fikk smaken på jaktlivet. I høst skal hun selv felle rein i Tolga, elg i Kragerø og fire hjort hos Jern-Willy i Gloppen.

- Det er en skikkelig råtass. En gammel snikskytter fra Forsvaret. Du må bruke båt for å komme til gården hans, sier Bjørn.

Vi har kommet opp den første kneika til et lite utsiktspunkt. Svenske-Jan pakker fram kjøleskapet fra sekken. Når du er på jakt har du ikke med deg ferdigsmurt niste.

- En gang var det en kar som skjøt to rein i samme skudd. Reinsbukken sto på en høgde like her borte. Fyren trekte av, og da han kom opp fant han enda en død reinsbukk litt lenger bak, forteller en av kjentmennene.

Svenske-Jan flirer mens han skjærer tjukke skiver av kneipbrødet.

- Ja det hadde vært noe det Linda. Tenk deg, to rein på en gang.

Treffsikker

Linda danner baktropp mens det ivrige jegerne jager mot nest post. Noe motvillig vedgår hun at det ikke er slik nordmenn flest kjenner henne.

- Det ble litt mye glitter og champagne, medgir hun, og skynder seg å legge til at den riktige Linda hele tiden har vært til stede.

- Klart jeg spilte på en slags dum og deilig image. Jeg skjønte jo hva mennene ville ha. Men hele tiden har jeg vært glad i naturen. Jeg har jo vokst opp på landet. Det tror jeg er sunt, sier hun.

Kjæresten er mer en fornøyd med at godjenta, eller Tutta som han kaller henne, vil være med på reinsjakt. Hun er jo så helvetes god til å skyte.

- På oppskytingen skjøt hun 45 skudd. Alle var innenfor, sier han stolt.

- Men det blir noe annet når jeg skal skyte på noe levende. Du må ikke ha for høye forventninger, repliserer Linda fort.

Over jaktradioen hører vi at jakta er i full gang på et tilstøtende område. Men i Tolga Østfjell er det ikke en eneste rein å se.

- Er det mulig å kalle opp alle i Tolga, å høre om det er rein på området, spør Bjørn. Ingen svarer. Det er ikke slik en jakter på Tolga. Hvor reinen står er en dypt bevart hemmelighet.

Redd gode kikkerter

Linda har vært nødt til å pisse i flere timer, når hun tar mot til seg. Som eneste observerte dame i fjellet finner hun ikke det helt enkelt.

- Det sitter jo en oppsynsmann på hver en fjelltopp her. Kikkertene deres er ikke akkurat småsaker, sier Linda.

Jaktfølget øker med en gang tempoet. Ingen av tolgingene har lyst til å bli stemplet som mannsgris.

- Ho er ei skikkelig jente _ ho Linda, sier Svenske-Jan. Ved avreise dro han opp jaktkameraet fra 1963 og foreviget begivenheten.

- Nei, det går nok lang tid før vi får slikt besøk på første jaktdag. Men Gud bevares hvor trivelig det var. Da for det heller være at vi ikke så reinsbukken.

IDYLL: </B>Reinjakt er slitsomt - i alle fall når en ikke ser rein.
HÅPET SVINNER: </B>Litt kos blir det likevel på Linda og kjæresten Bjørn Løvstad.
<B>VENTER PÅ STORBUKKEN: </B> Under oppskytingen i Kragerø fikk Linda 45 treff av 45 mulige. Nå venter hun på en levende blink.