Lindbæk bekrefter kupp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Styreleder Jannik Lindbæk i Statoil tok enda grundigere selvkritikk etter styremøtet i selskapet på onsdag. Han gjentok at han burde ha informert selskapets største eier, staten ved oljeminister Einar Steensnæs, om fusjonssamtalene med Hydro i begynnelsen av januar. I tillegg opplyste Lindbæk at det var han som tok initiativet til å starte denne prosessen. Det er tydelig at Lindbæk nå ønsker å lette byrden for selskapets konstituerte konsernsjef Inge K. Hansen, som hittil har fått mest kritikk av de to.

Lindbæks siste forklaringer og nye selvkritikk er fortsatt ikke til å få forstand av. Hans forgjenger, Leif Terje Løddesøl, som gikk av i fjor høst på grunn av sin behandling av Iran-kontrakten i selskapets styre, luftet tanker om en fusjon mellom Hydro og Statoil i et avisintervju. Da gikk hovedeier Steensnæs ut og gjorde det klart at staten er imot en sammenslåing nå. Vi må gå ut fra at Jannik Lindbæk hadde fått med seg disse hendelsene som fant sted for ikke lenge siden.

Men Lindbæk har fortsatt ikke forklart hva det var som fikk ham til å tro at Steensnæs hadde forandret mening om dette i januar i år. Det naturlige for en dreven forretningsmann av Lindbæks kaliber ville ha vært å konsultere statsråden før han ba vikarsjef Hansen lufte fusjonsideer med Norsk Hydros Eivind Reiten i det som er beskrevet som et lenge planlagt rutinemøte dem imellom.

Slik denne skandalesaken nå står etter Lindbæks siste forklaringer, må vi trekke den konklusjon at Statoils styreleder bevisst valgte å ikke spørre statsråden, som han visste var imot en fusjon. I stedet satte han i gang en prosess som dersom den ikke hadde lekket ut, kunne blitt lagt fram som et fait accompli det ville vært vanskelig å stanse. Altså som et kupp av liknende art som det Hydros Egil Myklebust gjennomførte da han for drøye fire år siden egenhendig avviklet den nasjonale oljepolitiske målsetting om å opprettholde tre uavhengige oljemiljøer. Vi leser Lindbæks siste forklaringer som en innrømmelse av at det var et kuppforsøk mot selskapets hovedeier som fant sted i januar, og at han var obersten bak det.