Lisa Ekdahl - en ung, sterk kvinne

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den svenske artisten Lisa Ekdahl (24) holdt sin sønns fødsel hemmelig i seks uker, til det ble sikkert at den for tidlig fødte gutten ville overleve. I dette intervjuet snakker hun om kjærligheten til lille Milton, sin egen oppvekst og hvorfor hun elsker en mann som er 28 år eldre enn henne. Av Per Öqvist På din siste plate synger du at «ikke kan skjebnen være så hard mot oss to at den skiller oss ad...selv om tusen tegn taler sitt tydelige språk, tusen tegn som tydelig vil skille oss». Handler den sangen om forholdet mellom deg og og din mann Bill Öhrström (52)? - Ja. De tusen tegnene er andres reaksjon på vår kjærlighet. Jeg opplevde et sterkt press fra folk som ville skille oss. Men jeg skrev sangen da jeg var lykkelig, så den føles ikke trist. Dessuten føler jeg meg tryggere i forholdet nå enn tidligere. Jeg innser at livet går opp og ned, kriser er hverdagsmat for meg, ikke bare i forholdet men i alt. Dessuten har ikke Bill og jeg hatt noen skikkelig krise ennå. Ble du aldri advart av dine foreldre mot eldre menn? - Nei, de har aldri advart meg mot noe. Og da jeg traff Bill hadde de allerede sluttet å la seg overraske. Hvordan påvirker aldersforskjellen dere? - Selvsagt har jeg tenkt over hva den store aldersforskjellen betyr for vårt forhold, men jeg ser den ikke som noe problem. Jeg er stolt over å ha valgt den jeg vil ha, selv om det ikke er helt akseptert å ha en mye eldre mann. Bill er en tøffing, en snill tøffing, han gir meg motstand, og det liker jeg. - Problemet med aldersforskjellen er at jeg antagelig kommer til å overleve ham med mange, mange år. Det føles fryktelig vanskelig.BLIR DU OGSÅ SKREMT ved tanken på din egen død? - Nei. Jeg synes tvert i mot at det er deilig å tenke på min egen død, det har nok noe med min søkende side å gjøre. Jeg lengter etter å slippe kontrollen og suges opp i noe større. Jeg synes det er veldig vanskelig å leve. Men det må vel alle synes? Har du opplevd døden på nært hold? - Jeg har venner som har tatt livet av seg. Selv jeg har tenkt den tanken. Alle med skiftende temperament har nok gjort det. Men for meg er livet hellig, jeg kan aldri se selvmord som en utvei, selv om jeg forstår at andre gjør det. Er det sant at du kan se døde mennesker sjeler? - Ja. Jeg kan se ansiktene noen få sekunder før de forsvinner. Av og til har jeg sett mennesker klart på et bestemt tidspunkt, og siden fått vite at vedkommende døde akkurat i det øyeblikket. Dette sjokkerer meg. Av og til når jeg får inn en person må jeg forvisse meg om at personen ikke har dødd. Da har han eller hun antagelig bare sett på et bilde av meg. Du har sagt at du godt kan sitte og stirre ut av et vindu i tre timer. Er ikke det et problem når din sønn Milton (18 mnd.) vil leke? - Jo, men vet du hva som er så fascinerende? Nå har han også begynt å stirre ut av vinduet. Milton kan sitte i 20 minutter og bare se. Det er kjempemystisk. Bill er vel ikke typen som stirrer ut av vinduet? - Nei, ikke i det hele tatt, men han setter pris på at jeg gjør det. Han liker også mine barnslige sider, jeg omgår nesten bare mennesker som liker å holde barnet i seg levende. - Jeg har skapt en beskyttet verden rundt meg, der jeg kan leve, med leiligheten min, vennene mine og revisoren min.FØLER DU DEG som mor eller lekekamerat for Milton? - I korte øyeblikk kan vi være likeverdige og på en måte jevnaldrende. Men stort sett er jeg mammaen hans. Jeg må sørge for at han har mat og rene bleier, og ikke faller utfor trappen. - Vi har hatt en meget sterk symbiose, jeg føler sult rett før han blir sulten. Nå brytes symbiosen. Hvor lenge ammet du ham? - Nesten ett år, nå har han tenner og vil ha mat. Beskriv for meg og alle andre menn hvordan det er å amme? - Det er nok ulikt fra kvinne til kvinne. Kvinner snakker ofte om nærheten de opplever til barnet når de ammer. For meg er amming bare en måte å oppleve den nærheten på. Det viktige er å innse at man som mor ikke har alt et barn behøver. Derfor føler jeg meg lettet når sønnen min går til andre. Han er et veldig åpent barn. Følte du deg elsket som barn? - Nei, aldri. Jeg følte meg alltid utenfor. Gjør du det i dag også? - Ja. Jeg vil gjerne oppleve at jeg er en del av flokken, men jeg har vanskelig for å klare det. Jeg føler ofte ubehag i en gruppe, fordi gruppen synes at den som er annerledes ødelegger for gruppen. Det ser ut som alle er enige om å mene det samme. Du vokste opp på 70-tallet, hvordan var dine foreldre? - Det spesielle med pappaen min er at han forandret seg så mye. Han er veldig intellektuell, men da jeg vokste opp var han teoretiker til fingerspissene. Nå blir han bare mer og mer søkende og det synes jeg er veldig gøy. Du vokste opp på landet siden dine foreldre bestemte seg for å leve i pakt med naturen da du var fem. Var det ikke vanskelig å spise de små, søte lammene? - Neida, de ble sendt avgårde og kom ferdigslaktede tilbake. Lam lever også fine liv den sommeren de får leve, men jeg gråt alltid når de reiste. Dagene før de skulle dra plukket jeg fint løv og kløver til dem. De likte meg, jeg har alltid hatt en veldig fin kontakt med dyr. - Men gris nekter jeg å spise, for jeg innbiller meg at det er som å spise menneskekjøtt. Mange mennesker ser jo ut som griser i ansiktet.HVA TENNER DU PÅ hos en mann? - Åh, det er vanskelig å svare på. Like vanskelig som hvorfor man elsker noen. Men det fysiske er viktig. Hender det at du blir riktig forbanna? - Ikke ofte, men hvis jeg blir sint på noen jeg kjenner brøler og skriker jeg. Er det noen jeg ikke kjenner blir jeg skjerpet og kald og skarp og stygg. Jeg er flink til å finne svake punkter jeg kan trykke på, men jeg prøver å la være, for jeg er veldig sterk mentalt, og kan bli farlig. Også fysisk er jeg mye sterker enn de fleste tror. Jeg er kjempesterk til å være så liten. Mange tror at du er liten, svak og skjør? - Slettes ikke. Jeg føler meg så sterk at jeg ikke engang har et markeringsbehov. Å være kvinne har jeg aldri opplevd som et hinder, noe som kan være veldig provoserende. Som kvinne skal man tydeligvis oppfatte seg som medlem av en svak minoritetsgruppe som trenger hjelp gjennom spesial-lover og annet. - Jeg har slått ned en type en gang. Det skjedde på en kro. En fyr begynte å klå på meg. Jeg slo ham så hardt jeg kunne rett i mellomgulvet. Han falt bakover, utfor en trapp og slo bakhodet i hvert eneste trappetrinn nedover. Så kom vaktene løpende og skulle kaste ut den fæle slåsskjempen som hadde slått ned fyren! Er det eneste gangen du er blitt antastet? - Nei, før jeg ble kjent hendte det rett som det var. Jeg reagerer sunt, jeg skriker høyt, heller en øl over ham eller slår ham ned. Har du gått i terapi? - Ja. Det morsomme er at alle artister man leser om har gått i terapi etter at de ble berømte. Jeg gjorde det før. Jeg kom til et punkt der jeg trengte hjelp.DU TJENER MER enn mannen din. Hvordan føles det? - Det tenker jeg overhodet ikke på. Og jeg har ikke noe i mot å la Bill ha lommeboken. Jeg holder virkelig ikke pengene mine for meg selv. Men ingen av oss bruker noe særlig med penger. Synes du ikke synd på Milton som er født dagen før julaften? - Jo, men det var ikke meningen, han ble født for tidlig. Han skulle ikke kommet før i slutten av februar. Vi ble på sykehuset i seks uker, og alt var så usikkert at vi ikke ville fortelle det til noen. Ingen vet riktig hva som hendte, legene fant aldri ut hvorfor fødselen satte i gang for tidlig. Har du hatt mange seriøse forhold før Bill? - Ikke mange, så han er ikke den første mannen i mitt liv. Du har en gullring på venstre finger. Er det en forlovelsesring? - Ja, det kan man si. Skal dere gifte dere? - Ja, vi skulle til å gjøre det, men så kom min karriere i veien. Men vi vil gjerne gifte oss. Kanskje i et annet land. På din siste plate finnes en sang som heter «Ur askan i elden», som blant handler om problemene med å legge ting bak seg. Hva har du lagt bak deg som har vært vondt? - Bærer man på mye smerte, slik jeg gjør, er det viktig å ikke stenge smerten inne. Jeg har hatt vondt for å leve. Nå begynner jeg å bli flinkere fordi jeg har akseptert at jeg er annerledes. Det er tungt å gå sin egen vei, men alternativet er å gå andres vei, og da ville jeg gått under. Er du lykkelig? (Tenker) - Ja, det synes jeg. Jeg har ihvertfall evnen til det. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er flink til å finne svake punkter hos andre mennesker jeg kan trykke på, men jeg prøver å la være, for jeg er veldig sterk mentalt, og kan bli farlig. Foto: BÖRJE THURESSON/REPORTAGEBILD/NPS