Lisa tilbake i lyset

Ny plate på markeded. Oslokonsert i morgen LYSSTRÅLE: Lisa Ekdahl - selvsikker svensk og sensuell. Nå er hun kklar med nytt album. Ca. 150 000 nordmenn kjøpte det forrige albumet. Foto: Fredrik Hjerling STOCKHOLM (Aftonbladet/Dagbladet): Noe sånt som 150 000 nordmenn kjøpte Lisa Ekdahls debutplate som kom for to år siden. Nå er den svenske visesangeren ute med sitt andre album, «Med kroppen mot jorden», og i morgen kveld holder hun konsert i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Mitt første minne er faktisk et musikkminne. Jeg satt på gulvet. Jeg må ha vært ganske liten, for jeg kunne ikke reise meg selv og gå ... Så hørte jeg «Cecilia» med Simon and Garfunkel. Jeg hørte den og ville danse. Det er en bra begynnelse. Jeg tror nesten alle barn har en sterk følelse for musikk.

Var du en dagdrømmer?

- Det var jeg nok. Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn ... skolen ble så «tråkig» ... Det er vel fordi man aldri fordyper seg i noe emne. Alt blir så platt - og kjedelig.

Du er sikker, trygg og sterk. Har du alltid vært det?

- Ja.

Drømte du om en karriere som popartist?

- Nei, jeg var mer inne på fotball. Jeg begynte med fotball i niårsalderen.

Hvilke musikkidoler hadde du?

- Jeg var veldig begeistret for Queen. De tidlige Toto-platene likte jeg også. Hele ABBA-greia gikk jeg glipp av, jeg vet ikke hvordan det ble sånn ...

Dagdrømte du på gymnaset også?

- Nei, der lærte jeg noter, piano og litt av alt.

Da du var 18 og gikk ut av musikkgymnaset og flyttet til Stockholm, hadde du noen planer da?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den gang hadde jeg ingen planer i det hele tatt. Jeg hadde flere år der jeg forsøkte å holde alle muligheter åpne. Jeg ville ikke ha noen fast jobb. Var livredd for det. Jeg sang jazz. Gjorde spillejobber når anledningen bød seg. Ville ikke planlegge noe overhodet. Og sånn er jeg delvis fremdeles.

Du skriver masse, men leser ingenting. Stemmer ikke det ..?

- Jeg bruker så mye tid på å titte ut gjennom vinduet. Det høres vel absurd ut, men sånn er det. Jeg rekker ikke å lese. Iblant leser jeg én side Goethe, og så sitter jeg og tenker på det i tre timer.

Hva ser du på når du står i vinduet?

- Jeg fester ikke blikket på noen ting. Jeg sitter der og lar tankene fare. Drømmer. Det er ikke sånn at jeg lengter etter noe, men jeg lar tankene fare fritt. Og gjør man det lenge nok, kommer man i en stemning. Da kan jeg skrive. Da kommer musikk og tekst på én gang.

Hvordan da? Har du fundert på hvordan det skjer?

- Jeg sitter der og lar tankene vandre. Det er når man slutter å tenke at man kommer fram til noe. Selvfølgelig skulle jeg kunne konstruere fram en låt også. Jeg har nok musikalitet og intellekt til det, men for meg føles det ikke interessant. Jeg vet aldri hva en låt skal handle om. Det er mye mer spennende å begynne med en mening og se hva som kommer.

Du har solgt masse plater, tjent masse penger. Men jeg ser ingen motorsykler, ingen diamanter ...

- Nei, jeg har ingen materielle behov.

Du er blitt mamma. Alle foreldre forteller om hvilken fantastisk opplevelse det er. Hvordan var det for deg?

- Det har forandret hverdagen min mye og min person lite. Det er morsomt. Mange foreldre føler denne enorme kjærligheten, blir omtåket av den. Men for meg er ikke det noe nytt.

Det at man kan gå helt opp i en annen person, sånn at man dyrker et annet mennesker, det har jeg opplevd før.