Lisens til å drepe

De norske soldatene i Kosovo har vært gjennom ei uke de aldri vil glemme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Magasinet: Fredsinitiativ i vasken PRISTINA (Dagbladet): Bak skjoldene i en skur av tomflasker og molotovcocktailer gjemte 21 år gamle norske gutter seg.

- Får du en del stein i hue, blacker du ut selv om du har hjelm på. Da er det bare å komme seg på beina og gå foran i linja igjen, sier Christopher Bärvald (21).

Sammen med Andreas Håland (21), Tommy Kokkvold (21) og Jon Slettetvet (21) sto han i første rekke og kjempet mot illsinte kosovoalbanere i Caglavica like utenfor Pristina onsdag og torsdag i forrige uke. Det var ingen spøk. 20 norske soldater ble skadet.

Albanerne kastet en håndgranat mot dem. De måtte skyte en person da han ville kjøre en lastebil gjennom den norske sperringen.

Bearbeiding etterpå

- Han reddet en del norske liv, han som skjøt, sier Jon.

Det er den slags rasjonalisering feltprest Geir Siggurd Svendsen (41) bruker overfor jentene og guttene når opplevelsene skal bearbeides etterpå.

- Hva hadde skjedd dersom han ikke hadde skutt? spør presten.

At soldaten som skjøt får bekreftelse på at han reddet liv, har mye å si for hvordan han takler hendelsen i ettertid.

I bearbeidingen av en slik hendelse er det to sentrale spørsmål: Hva skjedde egentlig? Og er det slik at det som skjedde gjorde det er riktig å åpne ild?

Er det ikke begått noen feil, er det selvsagt mye lettere å bearbeide hendelsen etterpå. Men selv om alle gjorde det de skulle, må man likevel leve med at en har drept et menneske.

- Noen vil lettere klare å leve med noe sånt enn andre, sier presten.

- De vil se at de ikke hadde noen annen utvei, sier han.

- Sånn sett var det riktig soldat som skjøt, sier Andreas Håland.

Mentalt sterk

Han mener befalet som løftet Glock-pistolen og skjøt gjennom frontruta til lastebilen, var av den mentalt sterkeste sorten.

- Jeg har aldri skutt noen, og kan ikke forestille meg hvordan det vil være. Det er ikke lett å sitte her rundt kaffebordet og si: Klart jeg også hadde gjort det.

Presten minner om at det avgjørende er hvordan man er trent. Det betyr alt når man blir satt i en situasjon hvor man må drepe.

- Da vi kom ned hit og alt hadde vært rolig i månedsvis, tenkte vi ikke på at det noen gang ville bli aktuelt å skyte noen. Men det har endret seg nå, sier Christopher.

Etter at det ble kastet en håndgranat mot nordmennene, fikk soldatene beskjed om å skyte med skarpt inn i folkemengden hvis demonstrantene kom nærmere enn 50 meter. Heldigvis gjorde de ikke det.

Seinskader

Den første dagen med demonstrasjoner ble de norske soldatene presset og måtte trekke seg bakover. Andreas snublet og havnet i grøfta med 10- 20 albanere oppå seg.

- Jeg ble småredd, sier han ironisk.

- Jeg bare delja løs med batongen og aner ikke hvor mange jeg slo, sier 21-åringen til Dagbladet.

Ingen av guttene har tenkt noe på hva opplevelsene kan gjøre med dem på lang sikt. Ikke ennå.

For Christopher er seinskader noe moren hans «gnåler om».

- Forsvaret var veldig dårlige på etterarbeid tidligere, men det har blitt mye bedre nå, sier Svendsen.

Spesielt tenker han på veteranene fra Libanon som fikk dårlig oppfølging. Mange fikk store problemer.

Nå er planen at alle skal debrifes.

- Så skal vi identifisere hvor mye oppfølging hver enkelt trenger, sier Geir Siggurd Svendsen.

Han som skjøt vil garantert bli fulgt opp i lang tid framover.

Les mer i Magasinet: Fredsinitiativ i vasken

20 NORSKE SKADET: Norske soldater vokter en kosovoalbansk arrestant i Obilic under opptøyene i Kosovo i forrige uke. 20 norske soldater ble skadet i opptøyene.
I FØRSTE LINJE: De norske soldatene Andreas Håland (f.v.), Jon Slettetvet, Christopher Bärvald og Tommy Kokvold sto alle i første linje da KFOR slo ned opptøyene i forrige uke.
HARDT: Feltprest Geir Siggurd Svendsen mener befalet som skjøt en kosovoalbaner var av den mentalt sterke sorten.