Lisens til å lytte

Vår egen datatilsynsdirektør, Georg Apenes, kaller etterretningssamarbeidet «Echelon» for «den digitaliserte James Bond». En av Bonds kopier fra virkeligheten, den kanadiske spionpensjonisten Mike Frost, resonnerte seg i Jyllands-Posten i helga fram til at USA gjennom «Echelon» og parabolantenner avlytter statsminister Poul Nyrup Rasmussen og hans statsråder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frosts logikk, som er at USA avlytter alle og overalt, fører direkte til at også Jens Stoltenberg og hans blodferske statsråder nå er lagt inn blant søkeordene som skiller interessante informasjoner fra unyttig støy i superdatamaskinene til National Security Agency i Fort Mead i USA.

  • Kanskje det, og kanskje ikke. Den amerikanske ambassadøren i Danmark, som helt passende heter Richard N. Swett, har avvist Frosts påstander i Jyllands-Posten. Det sier ikke noe om hvorvidt avlytting faktisk skjer. Men avsløringene i den danske avisa svekkes av at Mike Frost ikke kan vise til konkrete opplysninger om avlytting i Danmark, bare at «jeg kan garantere at de er der. Hvis ikke vil Danmark være det eneste landet i verden hvor de ikke opererer». Som bevis holder jo ikke det. Mike Frost har heller ikke «valgt å stå fram» som den danske avisa skriver med en viss patos, han er til salgs. «Kjøp denne taleren online. Klikk her,» står det i hans egenannonse som ligger ute på Internett. Der kan alle interesserte klikke deg fram til en bookingagent som kan ordne et møte med Frost som så kan fortelle om «hemmelige operasjoner, avansert elektronisk overvåking og mesterlig tyding av utenlandske etterretningsmeldinger».
  • «I tillegg til foredrag, er Mike en svært ettertraktet kilde for mediene,» står det også. Frost ble spionpensjonist i 1992 etter 34 år i de kanadiske hemmelige tjenestene. I 1994 skrev han en bok sammen med en journalist med tittelen «Spionverden». Ifølge ham selv var det hans sterke fedrelandskjærlighet som drev ham inn i de hemmelige tjenestene, og som nå driver ham til å stå fram med sin historie. Penger som motiv blir ikke nevnt.
  • Jyllands-Posten skrev i går at det er flertall i Folketinget for å kreve et svar fra amerikanerne på spørsmålet om det er slik at Nyrup og de andre blir avlyttet. Det ber flertallet neppe om, selv om det godt kan tenkes at amerikanerne lytter av alle krefter både i København og her i Oslo. Mer og mer tyder på at USA, som nå er helt overlegne i all spionteknologi, driver slik Stasi gjorde: De samler på alt. Ingen vet i dag hva som seinere kan komme til nytte. Særlig har franskmennene vært hissige på den amerikanske økonomiske spionasjen. Med en viss snert har en amerikansk talsmann avvist dette siden «det er så lite europeisk teknologi som er verd å stjele».
  • Spionsamarbeidet «Echelon» er like gammelt som den hjemlige spionbunkeren under Ruseløkka skole i Oslo. Samarbeidet mellom USA, Canada, Storbritannia, Australia og New Zealand ble startet like etter krigen, og ble videreutviklet under den kalde krigen. Samarbeidet fortsatte etter 1989, og begrunnes i dag som et vern mot terrorister. Ifølge Mike Frost la Margaret Thatcher inn bestilling på søkeord som skulle avsløre uønsket virksomhet blant hennes egne statsråder. Men avlyttingen av e-post og annen Internett-trafikk fanger også opp forretningsopplysninger som hjelper amerikanske bedrifter i den internasjonale konkurransen. Tidligere CIA-sjef James Woolsley bekrefter i en artikkel i Wall Street Journal at USA spionerer på datatrafikk.
  • Den kostbare spionasjevirksomheten må ha sine suksesser å flagge med for å begrunne de astronomiske utgiftene. Identifikasjonen av de libyske etterretningsagentene som nå står for retten tiltalt for bombeeksplosjonen i Pan Am-flyet over Lockerbie, plasseres derfor høyt på skrytelisten. Spionjegeren Duncan Campbell har dokumentert overfor EU at USA bruker «Echelon» til økonomisk spionasje. Det tror jeg på. At amerikanske spioner avlytter Jens Stoltenberg, kan godt være. Hvorfor skal han ha mer privatliv enn alle oss andre som er utlevert til både kreditor og debitor med (nesten) alle vår vaner og uvaner, slik Georg Apenes minner oss om?