- Lisenser liten del av kostnadene

Lisenser er bare en liten del av kostnadene med å ha PC, sier Microsoft. Og ønsker Skolelinux-prosjektet velkommen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi synes det er kjempebra at folk engasjerer seg i Skolelinux, sier informasjonssjef i Microsoft Norge, Kristin Innvær Wåle til Dagbladet.no.

- Kjempebra?

- Ja. Vi anerkjenner Linux som en reel konkurrent til Microsoft, men synes det er bra noen tar tak i IT i skolen og driver det videre. IT skal være et verktøy i skolen.

Den overraskende henvendelsen kommer fra programvarehuset Microsoft. Selskapet har til tross for at Linux begynner å spre seg, nærmest monopol på operativsystem og kontorprogrammer her til lands. Skolelinuxprosjektet vil gi gratis programmer til skolen. Micorosft tror de vinner kampen av helt andre årsaker enn pris.

Lisens bare en del av kostnadene

- Lisenser utgjør en liten del av prisen det koster å ha datamaskiner og nettverk. De største kostnadene ligger i opplæring, vedlikehold og konsulenttjenester. Kosulentselskapet Gartner Group har beregnet at bare fem prosent av kostnadene ved å ha data er knyttet til programvaren, sier Innvær Wåle.

Hun hevder det er vel anerkjent at installasjon, drifting og opplæring rundt Linux er dyrere enn selskapets egne løsninger.

- Vi stiller oss spørsmålet om hva som skjer med prosjektet når dugnadsperioden er over. Hvem skal holde det vedlike og videreutvikle?

Skolene får store rabatter

På Dagbladet.no i går hevdet ildsjelene bak Skolelinux at staten kan spare 175 millioner kroner i året på å kutte ut Microsoft. Dette taller er ikke riktig, sier informasjonssjefen. Skolene får nemlig store rabatter.

- På grunn av rabattordninger betaler hele skolesektoren bare 50 millioner i året i lisenser. Halvparten av dette er i grunn- og videregående skole. Også elevene kan få rabatter ved å kjøpe studentversjoner av programmene, sier hun.

På glid på nynorsk

Microsoft Norge har tidligere sagt at det ikke er kommersielt interessant å lage nynorskversjoner av programmene sine. Nå er de mer på glid.

- Det er ikke så mange nynorskbrukere i Norge, men vi har ikke gitt opp helt. Nå har vi nynorske ordlister og stave- og gramatikkontroller er på trappene. Vi ønsker å jobbe for å tilby nynorske versjoner av våre programmer, sier hun.

UBERØRT:Microsoft føler seg ikke truet av Skolelinux