INNVANDRINGSMINISTER: Sylvi Listhaug.  Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
INNVANDRINGSMINISTER: Sylvi Listhaug. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Listhaug: - Vi kan ikke styre innvandringspolitikk bare på følelser

Innvandringsministeren blogger om Mahad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

UDI mener vedtaket om å frata Mahad Abib Mahamud statsborgerskapet er bygd på omfattende dokumentasjon. Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sier innvandringspolitikken ikke kan styres av bare følelser.

Utlendingsdirektoratet (UDI) vil kaste den 30 år gamle bioingeniøren ut av Norge fordi de mener han snakket usant om opprinnelsesland i asylsøknaden sin for 16 år siden.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) rykket søndag ut på sin blogg og understreket at Norge ikke « kan ha en innvandringspolitikk styrt bare av følelser ».

– Vi skal ha et strengt og rettferdig system hvor det er likhet for loven. I møte med enkeltsaker kan det bli tøft, sier Listhaug, som avviser at det å være godt integrert skal bety noe.

– Vi kan ikke ha et system som er annerledes om man er ressurssterk eller ikke. Det skal ikke være forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker. Har man løyet og jukset seg til opphold, skal det avdekkes, og man skal få det trukket tilbake. Det uthuler tilliten til systemet, og åpner opp for utstrakt juks om personer kommer unna med å svindle den norske stat.

Rettssak

Når det gjelder saken som har vært oppe i mediene de siste dagene, kan ikke UDI gi detaljer om denne uten å fritas fra taushetsplikten, skriver UDI i en pressemelding søndag.

Men noen detaljer kan de gi. I denne saken fattet UDI i 2015 vedtak om tilbakekall av statsborgerskap samt varig utvisning fra Norge. Vedtaket ble påklaget til Utlendingsnemnda (UNE), som fattet endelig vedtak i april 2016.

Saken kom til UDI etter at den først var etterforsket av politiet. I tillegg til politietterforskning har saken vært grundig behandlet av både UDI og Utlendingsnemnda (UNE), skriver UDI.

Mahad Abib Mahamud har saksøkt staten etter vedtaket, og rettssaken starter i Oslo tingrett 21. februar.

Da saken først var fremme i mediene i mai 2016, like etter at vedtaket var fattet, begrunnet seksjonssjef Georg Magne Rønnevig i UNE vedtaket slik overfor Klassekampen:

– Vi har vurdert opplysningene hans om reisen til Norge, språkferdighetene hans, intervjuer av familie og ekskone, reisevirksomhet til Djibouti, kontaktnett i Djibouti, funn på internett og telefon, og på valutaoverføringer.

Stoler ikke på somaliske papirer

Utlendingsmyndighetene stoler ikke på somaliske identitetsdokumentet etter at samtlige arkiver og offentlige kontorer ble plyndret eller ødelagt under borgerkrigen i 1991.

– Det finnes per i dag ingen offentlige registre over landets innbyggere som somaliske dokumenter kan kontrolleres opp mot, og somaliske myndigheter mangler det nødvendige underlagsmaterialet for å utstede dokumenter med tilstrekkelig notoritet, sa Rønnevig.

Mahamud kom til Norge alene som 14-åring og søkte asyl i år 2000. Han ble norsk statsborger i februar 2008.

Politiet og UDI har lenge mistenkt at mange som kom til Norge den gang ikke snakket sant om opprinnelsesland.

– De siste to årene har vi jobbet med en gruppe etniske somaliere som vi trodde var fra Somalia, men som det viser seg ikke er fra Somalia, men fra nabolandene, sa lederen for oppholdsavdelingen i UDI, Karl Erik Sjøholt til NRK i 2015.

Varig utvisning

– Normalt anser vi dette som så grovt at det medfører varig utvisning fra Norge, sa Sjøholt den gangen.

UDI sier i pressemeldingen søndag at etterforskningen av disse sakene «skyldes behovet for å opprettholde troverdigheten til asylordningen og for å signalisere at det ikke aksepteres at man får beskyttelse i Norge med alle de rettigheter det innebærer, på grunnlag av falske opplysninger.»

– Kapasitet har likevel satt noen begrensninger for hvor mye UDI har kunne jobbe med slike saker. Dersom asylankomstene holder seg så lave som de er i øyeblikket, vil UDI i 2017 ha større kapasitet til å ta tak i denne type saker.

UDI vurderer for tiden å tilbakekalle statsborgerskapet i 500 saker, skrev Klassekampen lørdag.

(NTB)