BRANNSKADET: Syriske Bajan (8) viste fram en brannskade til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug da hun besøkte den norskstøttede flyktningleieren Elaionas i Aten. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
BRANNSKADET: Syriske Bajan (8) viste fram en brannskade til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug da hun besøkte den norskstøttede flyktningleieren Elaionas i Aten. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Listhaug møtte syriske Bajan (8) med brannskade: - Datteren min får ingen doktor og ingen hjelp

I dag var Sylvi Listhaug på besøk i to flyktningmottak i Athen. Der fikk hun høre om flyktinger som ønsker legehjelp, varmt vann og mulighet for å gå på skole.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ATEN (Dagbladet): Sola steker over Eleionas når innvandringsminister Sylvi Listhaug ankommer det åpne flyktningmottaket i Aten. Mottakets kapasitet har vokst fra 700 i 2015 til dagens 1500.

Senteret drives av greske myndigheter og har mottatt køyesenger og madrasser fra Norge gjennom EUs samordningsmekanisme for krisehåndtering og sivilt beredskap.

- Ingen doktor Mens Sylvi Listhaug snakker med en syrisk familie, møter Dagbladet åtte år gamle Bajan fra Syria.

Hun har et stort brannsår på låret, som hun ifølge faren fikk etter at kokende vann veltet over henne.

- Hun får ingen doktor og ingen hjelp, sier faren til Dagbladet.

Etter noen minutter kommer også Listhaug bort for å snakke med jenta.

- Det ser forferdelig ut, sier Listhaug, før mannen som er ansvarlig for driften av Eleionas lover at jenta får hjelpen hun trenger.

- Vanskelig situasjon - Hva er din reaksjon på at faren sier datteren ikke får hjelpen hun trenger? spør Dagbladet Listhaug etter at vi har gått gjennom leiren.

- De som driver stedet sier det er legehjelp her, og vi står nå utenfor et legekontor. Men jeg skjønner at de er i en vanskelig situasjon, og at de sikkert kunne tenkt seg mer. Det er likevel bra at greske myndigheter har fått på plass denne leiren, og de gjør så godt de kan. Det er mange som trenger hjelp, og derfor er det også bra at norske myndigheter bidrar, sier Listhaug.

- Er det grunn til at betvile faren, når han sier at de ikke får hjelpen de trenger?

- Det er vanskelig for meg å bedømme hva som er riktig og galt. Jeg har forståelse for deres vanskelige situasjon.

- Skulle du ønsket at Norge gjorde mer for å hjelpe?

- Jeg mener Norge er blant landene som gjør mest. I fjor var vi på fjerdeplass over lista som tok i mot flest asylsøkere i forhold til innbyggertall. Vi er også ett av de landene som relokaliserer flest. Mange andre land bør gå foran i køen og ta sin del av ansvaret.

- Og hvem er det?

- Det er bare å ta en kikk på europakartet, og regne seg fram til svaret.

Vil ha skole 8 år gamle Bajan er ikke den eneste med bekymringer i Eleinoas. På sin befaring gjennom Eleionas møter Listhaug også syriske Manal og hennes tre barn Gazal (6), Gaith (3) og Geath (1,5 år). De har vært i leiren i en måned.

- Jeg får ikke sendt barna mine på skole. Vi har mat, men den er ikke god. Vi har vann, men det er kun kaldtvann, så jeg får ikke dusjet mine barn. Nå vil vi til Tyskland hvor mannen min er, sier Manat, som i realiteten har to alternativer:

Hun kan enten søke familiegjennomforening for seg og sin familie, eller hun kan håpe på at familien blir trukket ut som en av de heldige som blir relokalisert - altså får asyl i et annet land. Om drømmen går i oppfyllelse, vet ingen.

- Jeg håper de har en god framtid foran seg, sier Listhaug på vei ut av den provisoriske brakka, og er helt ærlig på at forholdene er sparsommelige.

- Er forholdene disse familiene lever under holdbare?

- Det er viktig å skape så gode forhold som mulig og blant annet tilby dem skolegang. Derfor er det så viktig at Norge bidrar overfor Hellas.

Kritikk fra Hellas Returavtalen mellom EU og Tyrkia innebærer at nyankomne til Hellas blir internert i store leire i påvente av at asylsøknadene deres skal ekspressbehandles før de blir sendt tilbake til Tyrkia.

VOKSER STADIG: Kapasiteten til flyktningmottaket Elaionas i Aten har økt fra 700 i 2015 til 1500 i dag. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
VOKSER STADIG: Kapasiteten til flyktningmottaket Elaionas i Aten har økt fra 700 i 2015 til 1500 i dag. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Ifølge returavtalen skal EU hente én syrisk flyktning fra Tyrkia for hver syrer som blir returnert. Så langt er 79 syrere hentet ut, ifølge nye tall fra EU-kommisjonen, referert av NTB.

Men internasjonale organisasjoner er bekymret for ekspressutsendelsen tilbake til Tyrkia, et land mange betrakter som utrygt å returnere flyktninger til. I tillegg stilles det spørsmål ved hvor mange av flyktninger som i realiteten kommer til å få asyl i Europa.

Heller ikke Hellas er fornøyde med systemet, og på en konferanse mandag morgen var beskjeden fra innenriksminister Kouroumplis Panagiutis til Listhaug krystallklar.

- Europa ser ikke ut til å være forberedt på å hjelpe Hellas og Italia med krisen som rammer oss. Vi har skrevet under på en avtale om å relokalisere 60 000 flyktninger, dessverre har ikke dette programmet kommet i gang. Kun 400 er blitt relokalisert. Hellas har tatt på seg et alvorlig ansvar som førstemottak, og vi må innrømme at vi trenger hjelp, sa innenriksminister Kouroumplis Panagiutis.

Møtte mindreårige Etter å ha tilbragt en time i flyktninglerien Eleionas, setter Listhaug kursen for et nytt mottak i Aten sentrum. Stegi+ er et mottakssenter for enslige mindreårige og andre sårbare grupper av asylsøkere. Det drives av en frivillig organisasjon og får støtte fra EØS-midler.

Her bor det 28 gutter i alderen 11 til 17 år. De er fra både Pakistan, Syria, Bangladesh, Somalia og Afghanistan. Noen bor her en måned mens de venter på at søknadene deres går gjennom, andre blir lengre. Men når de fyller 18, så må de ut.

Adam (15) er fra Somalia og har vært i Aten i 25 dager. Han sier han måtte flykte fordi faren ble drept av Al-Shabaab, fordi han var regjeringsvennlig.

- De truet med å drepe meg også, sier Adam til Dagbladet.

Nå håper han å komme seg til Storbritannia hvor flere slektninger bor. Hjemme i Somalia er mor og søsken.

- Jeg håper å begynne på skolen igjen, slik at jeg kan ta en utdannelse, sier Adam.

- Bra senter Listhaug syns det er interessant å lære om hvordan senteret følger opp de små guttene. Senteret tilbyr barna juridisk bistand i arbeidet med asylsøknader, og legger til rette for både undervisning og fritidsaktiviteter.

- Dette er et veldig bra senter i forhold til mange andre. Men besøket her bekrefter også at mange enslige, mindreårige asylsøkere lever under press om å sende penger hjem.

- Men det gjelder vel ikke alle, for eksempel Adam fra Somalia?

- Nei, det er barn som trenger beskyttelse og dermed opphold, og det vil de få også gjennom vårt forslag for Stortinget, svarer Listhaug.

MINDREÅRIGE: Stegi+ er et mottakssenter for enslige mindreårige og andre sårbare grupper av asylsøkere. Det drives av en frivillig organisasjon og får støtte fra EØS-midler. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
MINDREÅRIGE: Stegi+ er et mottakssenter for enslige mindreårige og andre sårbare grupper av asylsøkere. Det drives av en frivillig organisasjon og får støtte fra EØS-midler. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer