STRAMMER INN: Sylvi Listhaug (Frp) har allerede strammet kraftig inn i innvandringspolitikken. Nå kommer hun med enda flere innstramminger.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
STRAMMER INN: Sylvi Listhaug (Frp) har allerede strammet kraftig inn i innvandringspolitikken. Nå kommer hun med enda flere innstramminger.  Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Listhaug tar fra asylsøkerne lommepengene - og vil kutte i pengepotten til barnefamilier

Sylvi Listhaug (Frp) er ikke ferdig med å stramme inn innvandringspolitikken. Neste år vil hun ta fra asylsøkerne kontantene og kutte i støtten til barnefamilier på mottak. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringen skryter av at Norges innvandringspolitikk er blant de strengeste i Europa. Nå blir den enda noen hakk strengere.

I forslaget til statsbudsjett for 2017, foreslår regjeringen nemlig store endringer i lommepengeordningen for asylsøkere.

Først og fremst vil innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ta fra asylsøkerne kontantene og innføre en matkupong-løsning i form av et elektronisk betalingskort.

«Sylvi-kortet» innføres i løpet av 2017, og koster staten fem millioner kroner.

- Det vil fungere som et bankkort, bare at det ikke er mulig å ta ut penger fra det. Grunnen er at vi ser at mange, spesielt barn og unge, føler et press på å sende penger tilbake til familiene sine. Noen lever derfor på et minimum og blir underernært. Dette er et viktig signal fra oss om at vi ikke ønsker at folk skal komme hit for å leve på sultegrensa og sende penger tilbake igjen, samtidig som det kan være et signal utad som gjør at Norge virker mindre attraktivt, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug til Dagbladet.

Samtidig vil hun kutte kraftig i lommepengene til familier som bor på asylmottak. Det gjøres ved å innføre en øvre grense for hvor mye lommepenger en familie kan motta.

Rammer barnefamilier

- Vi er opptatt av at Norge ikke skal framstå mer attraktivt enn andre land, og hvis det kommer store familier til Norge, vil man kunne få utbetalt ganske mye hvis man bor på asylmottak. Derfor vil vi sette en øvre grense på 10.000 kroner per måned, sier Listhaug til Dagbladet.

Innføringen av en slik grense, gir staten en innsparing på seks millioner kroner neste år, og vil først og fremst ramme store familier.

Jo flere barn to foreldre har, jo større blir i praksis kuttet.

Mens en familie med to voksne og to barn ikke vil få kutt i det hele tatt, blir kuttet på 4110 kroner i måneden for en familie med to voksne og fem barn sammenlignet med dagens satser.

For en familie med to voksne og tre barn i alderen 11-17 år, blir kuttet 1070 kroner i måneden.

Stortinget har stilt seg bak å ta fra asylsøkerne kontantene, men det er uklart om Venstre og Krf vil støtte forslaget om å innføre et slikt lommepenge-tak.

Innvandringspolitisk talsmann Geir Toskedal i KrF er ikke udelt positiv, men sier forslaget ikke er diskutert i partiet ennå.

- Når man setter en grense på 10.000 virker det som om noen bare har tenkt på et tall, men det må jo gjøres en skjønnsvurdering ut fra behovene en familie har. Det er enighet om at folk ikke skal ha en krone mer enn de har behov for, men man må kunne se på dette med et blikk for hva den enkelte trenger. Da virker en grense på 10.000 kroner litt for tabloid, sier han.

Han misliker også argumentet til Listhaug om at en slik grense må til for å gjøre Norge mindre attraktivt.

- Det virker som et munnhell som brukes for å finne på nye ting, men fokus må hele tiden være rask saksbehandlign for å finne ut hvem som skal være i landet vårt og hvem som ikke skal det, slik at man kan gi dem som har behov for å være her god oppfølging, sier Toskedal.

- Det blir sikkert en diskusjon, men for regjeringen sin del, er det viktig å legge fram det vi mener er riktig, sier Listhaug.

- Må ha langsiktighet

Det er ikke første gang regjeringen kutter i lommepengene til personer som bor i asylmottak.

Det samme ble gjort i fjor høst, da asylstrømmen var på sitt høyeste.

- Kritikerne vil nok kanskje si at asylsøkerne allerede har dårlig nok råd?

- Vi ønsker ikke at Norge framstår som et attraktivt land. Holder vi asyltilstrømmingen lav, vil man kunne behandle søknader effektivt og korte ned tiden folk bor på mottak. Da går de raskt inn i introduksjonsprogrammet, med de satsene som gjelder der.

- Mange vil nok spørre om nødvendigheten av dette når asylstrømmen er rekordlav?

- Det kommer veldig få til Norge akkurat nå, men i et framtidsperspektiv er det ingen grunn til å tro at det vil vedvare. Presset mot Europa ser bare ut til å bli større i årene framover, både på grunn av befolkningsøkningen i Afrika, og fordi vi ser at mange land går i feil retning istedet for i riktig retning, slik at folk vil ha lyst til å dra der ifra, sier Listhaug, som sier det er viktig med langsiktighet i innvandringspolitikken.

- Mange økonomiske migranter

Frykten framover er at flere vil flykte til Europa og Norge uten noe reelt behov for beskyttelse.

- Vi ser ofte at mange av dem som reiser som asylsøkere er økonomiske migranter, som ikke kommer fra land hvor de har behov for beskyttelse, men som det kan være vanskelig å få sendt tilbake fordi landene deres ikke vil ta imot dem, sier Listhaug.

- I utgangspunktet skjønner jeg at man, hvis man lever i fattigdom, ønsker et bedre liv, men for Europa og Norge er det ikke bærekraftig at det kommer så mange økonomiske migranter.