Listhaug vil kreve at flyktninger tar utdanning i mammaperm

- De bør kunne starte langt tidligere, enn etter ti måneder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Utfordringa i dag er at kvinner gjør det dårligere enn menn på introduksjonsordningen. 70 prosent av menn er i arbeid eller utdanning ett år etter de er ferdige med introduksjonsordningen, men det tilsvarende tallet for kvinner er 50 prosent, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug til Dagbladet.

Introduksjonsprogrammet tilbys alle nyankomne flyktninger som har fått opphold i Norge
. Hoveddelen av programmet består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet.

Under dagens ordning gis det permisjon fra programmet dersom deltakerne på programmet får barn, men det er ikke mulig å delta på deltid. Dette vil Listhaug nå gjøre noe med.

I integreringsmeldinga som legges fram samtidig med revidert nasjonalbudsjett onsdag, vil hun endre reglene for å pålegge flyktningene å delta mens de er i permisjon.

-Går glipp av opplæring - Jeg vil nå foreslå at kvinnene skal bli pålagt å delta delvis på introduksjonsprogrammet mens de er i mammapermisjon. Det at kvinner gjør det dårligere enn menn på introduksjonsordningen henger blant annet sammen med at de får barn, og dermed kan være bort i 10 måneder. Da går de glipp av viktig opplæring. I tillegg er det noen som får mange barn etter hverandre, og da bruker de veldig lang tid på å bli ferdig med introduksjonsordningen.

- Hvordan vet dere årsakssammenhengen mellom mammapermisjon og fullført introduksjonsprogram?

- Vi vet at de som får barn blir borte i ti måneder uten nødvendig norskopplæring. Det forsinker integreringsprosessen.

- Rimelig å stille krav - Hvorfor er det rimelig med strenger krav for nyankomne enn for de som er født i Norge?

- Vi må tenke langsiktig for å tilrettelegge for å få bevare den norske velferdsmodellen, og da er det helt rimelig at vi stiller krav. Vi må få folk ut i jobb, noe som igjen vil skape skattebetalere. Da er språkopplæring viktig, og vi vet at mor er viktig for å integrere barn. Kommer mor seg ut i jobb og lærer språket, så blir det lettere for barna. Derfor har vi også foreslått at de ikke skal få kontantstøtte de første fem årene.

- Tungt og krevende Introduksjonsprogrammet innebærer blant annet opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer.

Listhaug sier at de foreløpig ikke har sett på detaljer rundt hvor tidlig og hvor ofte mødrene må delta på kurset mens de er i mammaperm. Men hun er åpen for å vurdere ulike former for tilrettelegging av barnepass.

- Vil det ikke bli krevende for mange mødre å både ta hånd om barn, og delta på programmet?

- Jeg har barn selv, så jeg vet at det kan være tungt og krevende. Men det er ikke sånn at de skal delta to dager etter fødsel. Men de bør kunne starte langt tidligere enn etter ti måneder, og her må man legge individuelle løp.

- Må ha samme rettigheter Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofson, berømmer Listhaugs ønske om å få kvinner ut i arbeid, men tror ikke dette er riktig vei å gå.
 
- Vi mener minoritetskvinner har krav på samme rettigheter som norske kvinner, og det er viktig for relasjonen mellom mor og barn at permisjonen ivaretas, sier Herlofson til Dagbladet.
 
Norske Kvinners Sanitetsforening har 200 foreninger over hele landet som jobber med integrering av minoritetskvinner, og har selv kommet med høringsinnspill til integreringsmeldingen.
 
Herlofson mener det er avgjørende at man tetter fattigdomsgapet mellom norske familier og familier med minoritetsbakgrunn, og peker på at 80 prosent av fattige barn i dag kommer fra familier med minoritetsbakgrunn.
 
- For å løfte kvinners deltakelse i arbeid og utdanning etter introduksjonsprogrammet må man heller se på hele innretningen av programmet. I dag er det ikke nødvendigvis tilpasset kvinner i minoritetsfamilier, som vi vet har store omsorgsoppgaver. Kulturelt har likestillingen kommet kortere i minoritetsfamilier, sier hun.