LIVLIG STED? Franske forskere mener forholdene på Mars er langt vanskeligere enn tidligere antatt, og at det derfor ikke er muligheter for liv under overflata. Dette panoramabildet ble tatt av Mars-roveren Spirit i 2004. Foto: EPA/NASA/JPL/Cornell/Scanpix
LIVLIG STED? Franske forskere mener forholdene på Mars er langt vanskeligere enn tidligere antatt, og at det derfor ikke er muligheter for liv under overflata. Dette panoramabildet ble tatt av Mars-roveren Spirit i 2004. Foto: EPA/NASA/JPL/Cornell/ScanpixVis mer

- Lite håp om liv på Mars

Forholdene er mye verre enn antatt, mener franske forskere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forholdene på Mars er mye verre enn først antatt, og det er lite trolig at liv - som vi kjenner det - kan eksistere på den røde planeten, hevder forskere i en artikkel publisert i tidsskriftet Nature.

Mulig tegn på liv
I 2003 ble det oppdaget metangass på Mars. Under en stor pressekonferanse tidligere i år offentliggjorde NASA målinger som viser at gassen spys opp fra overflaten og ligger samlet i avgrensede lommer. Konsentrasjonen, som vist i bildet over, varierer med årstidene.

Metan brytes raskt ned av sollyset på Mars, og funnene beviser derfor at noe på planeten sørger for regelmessig påfyll. Dette var oppsiktsvekkende, da den trolig bare kan produseres av livsformer eller geologiske prosesser.

KONSENTRERTE UTSLIPP: Grafikken viser hvor metangassen er mest og minst konsetrert over Mars-overflaten (hhv. rødt og blått/lilla). Konsentrasjonen varierer med årstidene. Denne målinga ble foretatt om sommeren på Mars' nordlige halvkule. Grafikk: NASA
KONSENTRERTE UTSLIPP: Grafikken viser hvor metangassen er mest og minst konsetrert over Mars-overflaten (hhv. rødt og blått/lilla). Konsentrasjonen varierer med årstidene. Denne målinga ble foretatt om sommeren på Mars' nordlige halvkule. Grafikk: NASA Vis mer

Mange mener de sesongbaserte og lokale «metanskyene» skyldes mikroorganismer på den beintørre, ugjestmilde og antatt døde planeten - en forklaring oppglødde NASA-forskere hellet mot.

Metanboblen sprakk?
Men de nye beregningene kan punktere dette håpet, melder bladet New Scientist.

De franske forskerne Franck Lefèvre og François Forget ved Pierre og Marie Curie-universitetet i Paris hevder metanet brytes ned for fort til at liv kan eksistere.

- Dette levner lite håp for at liv som vi kjenner det kan eksistere i dag, eller at vi vil finne bevis for liv som har eksistert i det tynne overflatelaget, skriver Lefèvre og Forget i Nature.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ÉN MULIGHET: Vulkansk aktivitet kan være en forklaring på Mars' metanutslipp. Problemet er at man tror den har vært geologisk død lenge. Her ser du Olympus Mons - den største vulkanen oppdaget i solsystemet. Foto: Scanpix/AFP PHOTO / ESA/ DLR/ FU Berlin
ÉN MULIGHET: Vulkansk aktivitet kan være en forklaring på Mars' metanutslipp. Problemet er at man tror den har vært geologisk død lenge. Her ser du Olympus Mons - den største vulkanen oppdaget i solsystemet. Foto: Scanpix/AFP PHOTO / ESA/ DLR/ FU Berlin Vis mer

- Ødelegger for liv
Metan (CH4) er et av de enkleste organiske forbindelsene. Lefèvre og Forget mener at den samme ukjente og aggressive prosessen som ødelegger metanet vil rive i stykker komplekse forbindelser som er helt nødvendige for liv.

- Dersom observasjonene blir bekreftet, så antyder det ekstraordinært vanskelige levekår på planeten, skriver de videre.

Etter å ha studert en klimamodell som gjenskaper forholdene på Mars, mener paret at gassen brytes ned 600 ganger fortere der enn på jorda - i verste fall i løpet av én time. Årsaken er ukjent, men det kan skyldes støvstormer eller kjemikalier i overflaten, argumenterer de.

ISETE: Det er påvist store mengder vannis blant annet ved polene på Mars. Dette er steder hvor det er naturlig å lete etter livstegn. Foto: Scanpix/AP Photo/NASA Hubble Space Telescope
ISETE: Det er påvist store mengder vannis blant annet ved polene på Mars. Dette er steder hvor det er naturlig å lete etter livstegn. Foto: Scanpix/AP Photo/NASA Hubble Space Telescope Vis mer

Ikke alle er overbevist om at konklusjonen er riktig. Sushil Atreya ved Universitetet i Michigan sier til New Scientist at vi foreløpig ikke har presise nok målinger fra planeten.

- Om levetida til metangassen er én time eller ett år er fortsatt åpent for debatt, sier Atreya.

Mer forskning må til
Sivilingeniør og romforsker Erik Tandberg sier dette understreker viktigheten av å komme seg til Mars med utstyr som leter spesifikt  etter livstegn.

ROBOTSØK: Mars Science Laboratory skytes opp i 2011 og vil lete etter tegn på eksisterende eller tidligere liv på den beintørre, golde planeten. Foto: AFP PHOTO/NASA/JPL-CALTECH/Scanpix
ROBOTSØK: Mars Science Laboratory skytes opp i 2011 og vil lete etter tegn på eksisterende eller tidligere liv på den beintørre, golde planeten. Foto: AFP PHOTO/NASA/JPL-CALTECH/Scanpix Vis mer

- Å komme under overflata er en ønskedrøm, og det må mer forskning til for å komme videre i spørsmålet. Vi har stadig sterkere indikasjoner på at det har vært flytende vann på Mars. Vi veit fra jorda at liv kan eksistere under meget vanskelige forhold, uten lys eller atmosfære, så lenge det har tilgang på vann, sier Tandberg til Dagbladet.

• Les også: Er dette flytende vann på Mars?

Det er planlagt flere observasjoner av metanforekomstene på Mars senere i år. I 2012 vil Mars Science Laboratory være på plass med verktøy som kan gi nærmere svar. Året etter planlegger ESA å skyte opp roveren ExoMars, som kan borre to meter under overflata og jakte på spor etter liv.

FORFRISKENDE: Forskere hevdet tidligere i år at de har funnet "det første definitive beviset" for at Mars har vært dekt av flytende vann. Slik kan innsjøen ha sett ut for 3,4 milliarder år siden. Foto: AFP PHOTO/University of Colorado/Scanpix
FORFRISKENDE: Forskere hevdet tidligere i år at de har funnet "det første definitive beviset" for at Mars har vært dekt av flytende vann. Slik kan innsjøen ha sett ut for 3,4 milliarder år siden. Foto: AFP PHOTO/University of Colorado/Scanpix Vis mer
HELVETESBAKTERIEN: En rekke organismer, såkalte ekstremofiler, lever under utenkelige forhold på jorda. Bakterien Bacillus infernus lever dypt under overflata, og beviser at liv kan trives under forferdelige forhold. Foto: U.S. Dept. of Energy/Subsurface Microbial Culture Collection
HELVETESBAKTERIEN: En rekke organismer, såkalte ekstremofiler, lever under utenkelige forhold på jorda. Bakterien Bacillus infernus lever dypt under overflata, og beviser at liv kan trives under forferdelige forhold. Foto: U.S. Dept. of Energy/Subsurface Microbial Culture Collection Vis mer