LOCKOUT : Demonstrasjon i København etter at 67 000 lærere ble utestengt fra sine arbeidsplasser i april i fjor, som følge av brudd i arbeidstidsforhandlingene. Konflikten endte med inngripen fra regjeringen og seier til arbeidsgiversiden etter fire uker med lockout. (AFP PHOTO / SCANPIX DENMARK / KASPER PALSNOV / DENMARK OUT)
LOCKOUT : Demonstrasjon i København etter at 67 000 lærere ble utestengt fra sine arbeidsplasser i april i fjor, som følge av brudd i arbeidstidsforhandlingene. Konflikten endte med inngripen fra regjeringen og seier til arbeidsgiversiden etter fire uker med lockout. (AFP PHOTO / SCANPIX DENMARK / KASPER PALSNOV / DENMARK OUT)Vis mer

- Lite sannsynlig med danske tilstander

Lærerorganisasjonene og KS har fortsatt forhandlingsrom, mener Fafo-forsker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fredag ble det varslet brudd i arbeidstidsforhandlingene mellom KS og Lærerorganisasjonene:

- Vi opplever det siste kravet fra KS som en ren provokasjon. Dette er et angrep på lærernes mulighet til å være gode lærere, sa leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied.

Flere medier har spådd økt fare for streik etter forhandlingsbruddet.

Dagens situasjon ligner på den man så i Danmark i 2013, der det også ble brudd i forhandlinger om hvordan arbeidstiden skal fordeles mellom undervisning og for- og etterarbeid. Konflikten endte i en fire uker lang lockout før regjeringen grep inn.
 

Har forhandlingsrom
Fafo-forsker Kristine Nergaard vil ikke forskuttere en streik, og mener en lockout er usannsynlig. Hun mener partene har et stort forhandlingsrom i lønnsforhandlingene og meklingsfasen i april og mai.

- Når man trekker arbeidstidsbestemmelser inn i lønnsoppgjøret blir det mer komplisert, men man kan også tenke seg en trade-off mellom lønn og arbeidstid. Konsekvensene av ikke å bli enige gjør også at begge parter er villige til å strekke seg litt lengre, sier Nergaard til Dagbladet. 

- Ikke realistisk
Fafo-forskeren ser ikke for seg et lignende scenario som det vi så i Danmark i fjor, hvor arbeidsgiver iverksatte lockout. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- En aktiv lockout er ikke realistisk for Norge. Vi har ingen tradisjon for det. Her forhandler man alle avtaler i offentlig sektor samtidig. Da vil man også sette i gang en konflikt som omfatter kommunale helsetjenester, renovasjon og så videre, sier Nergaard til Dagbladet.  

- I Norge har vi ikke sett en aktiv lockout siden den store lockouten i 1986, og den var ikke en god opplevelse for arbeidsgiversida. Den endte i en opinionsmessig katastrofe, hvor arbeidsgiversida fikk veldig lite sympati, sier Fafo-forskeren. 

Rikslønnsnemd
I Danmark grep regjeringen inn i konflikten etter fire uker med lockout, og vedtok en lønsing som lå nært arbeidsgivers krav. I Norge ville ikke en tilsvarende løsning vært mulig.

- Norge kan man gripe inn i form av tvungen lønnsnemnd når samfunnsmessige hensyn tilsier det. Saken blir så avgjort av rikslønnsnemda, som består av et flertall av nøytrale medlemmer. De går i liten grad inn og lager nye avtaler, sier Kristine Nergaard til Dagbladet. 

Fafo-forskeren mener arbeidsgiversida har interesse av å komme fram til en løsning i forhandlinger før saken ender i lønnsnemd.

- Arbeidsgiversida har interesse i å komme til enighet. Det er ikke som i Danmark, hvor man kan håpe at regjeringen griper inn. I Norge er det rikslønnsnemda som får dette i fanget. Dette er et uavhengig organ som ikke lar diktere så lett, sier Nergaard til Dagbladet.

Streik over sommeren
Dersom det skulle gå til streik mellom partene er det flere faktorer som avgjør hvordan den vil arte seg. 

- Mest sannsynlig blir det ikke en streik som omfatter bare utdanningsforbundet, men hele Unio, og den type streiker er gjerne over i løpet av et par uker. En streik som omfatter bare undervisningspersonale kan bli mere langvarig, sier Kristine Nergaard til Dagbladet. 

Men det er vel neppe så effektivt å streike i sommerferien?

- Det er vanligvis punktstreiker, hvor man tar ut noen få og øker etter hvert. Da ville det naturlige være å trappe opp når sommeren er over, sier Nergaard til Dagbladet.

Det samme sier Anders Folkestad, leder i Utdanningsforbundets hovedorganisasjonen Unio. 

- Konflikten trenger ikke komme i juni. Den kan utsettes, sa Folkestad til DN. 


Dansk lockout
I april 2013 ble 67 000 danske lærere ble utestengt fra sine arbeidsplasser, og 875 000 elever fikk en fire uker lang "ferie". To millioner undervisningstimer gikk tapt for danske grunnskoleelever.
 
Først etter fire uker med lærer-lockout, valgte til slutt regjeringen å gripe inn for å stanse konflikten mellom Kommunernes Landsforening (KL) og Lærernes Centralorganisation.

Full seier til arbeidsgiver
Konflikten endte med seier for arbeidsgiver, hvor regjeringen vedtok en løsning nært opp til arbeidsgivers krav.

Når de nye arbeidstidsbestemmelsene trår i kraft i 1. august i år vil danske lærere i gjennomsnitt ha tre undervisningstimer mer i uka, og tid til for- og etterarbeid reduseres tilsvarende, skriver Utdanning.