Lite støtte til Elvestuens klimadrøm

- Jeg ville ikke låst meg så bombastisk, sier Erna Solberg. Også Frp reagerer kraftig på forslaget.

KLMAKLINSJ: Statsminister Erna Solberg (H) går i dag langt i å skyte ned et forslag fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
KLMAKLINSJ: Statsminister Erna Solberg (H) går i dag langt i å skyte ned et forslag fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

I et intervju med Dagbladet i går lanserte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) et av verdens strengeste klimamål for Norge. Ifølge Elvestuen skal Norge kutte 90-95 prosent av alle klimagassutslippene i Norges innen 2050, og dette skal gjøres uten kvotekjøp.

Elvestuen sa at «Folk må ta inn over seg at vi skal slutte helt med fossile drivstoff. Fra motorsaga til cruiseskipet. Alt må vekk».

Ifølge Elvestuen er det «ingen tvil» om at regjeringsplattformen fra Granavolden sier at målet skal oppnås ved utslippskutt i Norge.

Også Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande delte nyheten på Twitter i går, med emneknaggen #PåLagMedFramtida:

- Ville ikke låst meg

I Politisk kvarter på NRK i dag tidlig går statsminister Erna Solberg (H) langt i å skyte ned forslaget fra sin egen klimaminister.

- Jeg er enig i at vi skal nå målene våre om å være et lavutslippssamfunn, definert til 90-95 prosent. Så er det 30 år til, og hvilke mekanismer som kommer til å være tilgjengelig, hvilken teknologi som kommer til å være tilgjengelig, det vet vi ikke i dag, sa Solberg, og videre:

- Jeg ville ikke låst meg så bombastisk til løsningene per dags dato.

Solberg la til at hennes håp selvfølgelig er at vi i 2050 skal ha teknologi som gjør at vi kan ha nullutslipp fra industrien, og nevnte både fangst og lagring av CO₂ (CCS) og «teknologi som gjør at vi kan faktisk hente ut CO₂ på andre måter, som gjør at vi nettopp kommer til et nullutslippssamfunn».

Lovforslag i det blå

Elvestuen varslet i går at det vil legges fram et forslag for Stortinget, om å endre klimaloven i tråd med målet om å gjøre hele utslippskuttet hjemme, altså uten kvotekjøp.

På spørsmål fra Astrid Randen, programleder i Politisk kvarter i NRK, om dette stemmer, svarte Solberg:

- Ingen av oss kan i dag si hvordan vi skal være helt i havn om 30 år på disse tingene, og mekanismene, og annet.

Høyre: - Må planlegges for kutt i Norge

Stefan Heggelund, klimapolitisk talsperson for Høyre, sier til Dagbladet at Granavolden-erklæringen er tydelig på at utslippene skal reduseres med 90-95 prosent, og at klimaloven skal oppdateres til dette målet.

På spørsmål om dette skal gjøres utelukkende med kutt i Norge, slik Ola Elvestuen mener det skal, eller om kvotekjøp kan benyttes, sier Heggelund at «det må planlegges for å ta dette innenlands».

- Vi vet ikke hvordan kvotesystemet kommer til å se ut om 30 år. Det er ikke sikkert det er kvoter igjen å oppdrive, så et av scenariene det må planlegges for, er at vi tar kuttene i Norge, sier han.

- Totalt sett har utslippene gått ned med det ikke-sosialistiske flertallet. Det er forøvrig verdt å merke seg at det ikke har kommet noen forslag fra opposisjonen som ville kuttet utslippene raskere disse årene vi har vært gjennom. Det er bare ord, ord og ord. Vi gjennomfører for å nå målene våre.

«Lavutslippssamfunn»

Hva et «lavutslippssamfunn» betyr er i dag definert i klimaloven. Definisjonen sier at 80-95 prosent av utslippene skal kuttes, men en komplisert «oppgjørsmekanisme» mot EUs kvotesystem gjør at det ikke er de «reelle» utslippene fra olje- og gassproduksjon, industri og flytrafikk (kvotepliktig sektor), som telles i klimaregnskapet.

I prinsippet kan Norge dermed si vi er blitt et lavutslippssamfunn, uten at utslippene fra kvotepliktig sektor går ned.

Bakgrunnen er at bedriftene i kvotepliktig sektor, som Equinor, må kjøpe kvoter tilsvarende hvor store utslipp de har. Disse kvotene fungerer som utslippstillatelser.

Når en norsk bedrift kjøper dem, blir det dermed færre utslippstillatelser tilgjengelig for andre europeiske bedrifter.

Hvor store utslipp Norge har, påvirker derfor ikke de totale utslippene fra EU, så lenge kvotesystemet fungerer etter planen.

Antallet kvoter i EU-systemet skal gå kraftig ned mot 2050, og det er forventet at det vil tvinge fram utslippskutt også i Norge.

Frp støtter ikke forslaget

Det er denne måten å definere «lavutslippssamfunn» på, Ola Elvestuen i går ville gå bort ifra.

Han vil i stedet at Norge bestemmer seg for å bli så godt som utslippsfritt.

Både miljøbevegelsen og opposisjonen på Stortinget var positive til forslaget, men etterlyste konkrete tiltak.

Hos regjeringspartner Frp har forslaget fra Elvestuen derimot falt i dårlig jord.

- Jeg kan ikke finne noen plass at det blir sagt i regjeringsplattformen, sier Terje Halleland, energipolitisk talsmann i Frp, til Dagbladet.

- Norge må være en pådriver, og vi er det, men det må ikke bli sånn at norsk industri og næringsliv blir bekymret for rammevilkårene og deres eksistens, og vil flagge ut bedriftene. Klima er et globalt problem som må løses globalt. Norge kan ikke gå foran alene.

- Vil dere stemme for den lovendringen Elvestuen skisserer?

- Nei, det ser jeg vanskelig for meg at vi kan støtte, sier Halleland.

Halleland og Elvestuen var nylig i en liknende konflikt. Det skyldtes at Elvestuen sa til Dagbladet at 2030-målet om 45 prosent kutt i utslippene fra transport, landbruk, byggebransjen og avfallshåndtering (ikke-kvotepliktig sektor), skal gjøres uten bruk av handel med utslippsenheter og kvoter i EU.