Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Liten politikk

Om fem måneder er det kommunevalg i Norge. Det blir et stort slag om små ting.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NORSK POLITIKK

er skjøvet i bakgrunnen den siste tida mens verden har stått i brann. Samtidig er det til de grader demonstrert hvordan våre hjemlige politikere driver med stadig mindre viktige ting. Norsk politikk er marginalisert, som tidligere Ap-leder Thorbjørn Jagland skrev i Dagsavisen for noen dager siden. Barnehager og sjukehus er viktige for menneskene i Norge. Men på sikt er velferdstilbudet og vår evne til å påvirke de små ting avhengig av at vi håndterer de store linjene. Når vi skal bestemme hva slags næringspolitikk, utdanningspolitikk eller helsepolitikk vi skal ha, er valgene påvirket av hva som skjer i verden for øvrig. Derfor griper også en krig i Irak direkte inn i norsk politikk på flere måter. Oljeprisen er for eksempel avgjørende for hvilke muligheter vi har i dette landet.

KRIGEN I IRAK

har vist oss hvor små vi er, og hvor lite handlefrihet vi har. Selvsagt har krigen skapt alvorlige kvaler hos Kjell Magne Bondevik og Jan Petersen. Men i bunn og grunn betyr det lite hva den norske regjeringen måtte mene, eller hvor plaget Bondevik er av bombene som faller, i hvert fall så lenge vi ikke har større ambisjoner enn å komme gjennom krisa uten å fornærme noen av våre venner. Mindre enn fem måneder før årets kommunevalg er dette med på å gi et bilde av at norske partier ikke har vilje til å håndtere de store spørsmålene. På den måten blir barnehagestriden altoverskyggende, mens tusenvis av arbeidsplasser blir sendt ut av landet hver måned.

NORGES FORHOLD

til Europa er et av områdene der ingen av partiene er i stand til å utøve en tydelig politikk. Høyre vil heller sitte i regjering enn å diskutere Europa. Og Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg i spissen ser ikke ut til å ha gjenvunnet evnen til å ta ledelse og utvikle visjoner på noe område. Irak-krigen har gitt en ny politisk dimensjon til Europa-debatten, hvor lille Norge kommer i skvis mellom supermakten USA og et mer operativt og selvstendig EU. Men her hjemme ser det ut til at de politiske lederne sitter stille og håper det skal gå over, mens vi signerer en ny EØS-avtale og beklager oss over at vi må dele en milliard eller to med de nye østeuropeiske EU-medlemmene i avgift.

PÅ SAMME VIS

ser vi at partiene ikke er i stand til å utvikle en strategi for hva vi skal leve av i Norge. Arbeidsløsheten stiger, og arbeidsplasser legges ned og flyttes ut i raskt tempo. Samtidig flommer pengene inn i oljefondet, uten at vi helt vet hvordan vi skal ta formuen i bruk. Norge kuwaitiseres og industrien legges ned, men vi vet ikke hvordan vi skal stoppe det, eller hva vi skal gjøre i stedet.

Næringsminister Ansgar Gabrielsen vil ha flere kvinner i styrene, det er vel det eneste klare budskapet vi har fått fra den kanten det siste året. Kvinner i styrene er viktig, men noen helhetlig næringspolitikk er det ikke. Og like hjelpeløst var det da Arbeiderpartiet sist uke skulle legge fram sin plan mot arbeidsløshet. Den fikk bare noen notiser i pressen, fordi den ikke var verdt mer. Et av de viktigste tiltakene fra Ap var økt markedsføring av Norge som turistland for å få flere til å bo på hoteller i Distrikts-Norge.

HVIS VELGERNE

ser etter visjoner og tanker om disse spørsmålene, finner de ingen steder å feste blikket. Kanskje er det hovedårsaken til at vi ikke lenger har noe ledende politisk miljø. I dag viser meningsmålingene at vi har fire partier som er omtrent like store, og som velgerne vandrer mellom i stor fart avhengig av enkeltsaker. Jeg hører ikke med til dem som er redd for at enkeltsakene skader politikken og gjør den kortsiktig. Småbarnsforeldre har krav på å få vite hva partiene vil gjøre når det gjelder barnehager, og ungdom vil vite hva slags utdanningspolitikk som skal føres. Problemet er når politikken bare består av enkeltsakene og ikke helhet og visjoner. Da blir politikken liten. Og den blir mindre viktig fordi den foregår i et stadig trangere rom.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media