Liten sjanse for kugalskap i Norge

Norge er et av de seks landene i verden der det er minst sjanse for kugalskap i storfebesetningen, slår EU fast i en kartleggingsrapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rapporten som tar for seg den geografiske risikoen for kugalskap (BSE) ble utgitt i sommer, og er tilgjengelig på EUs egne hjemmesider på Internett. I rapporten er Norge plassert i risikogruppe en, der det slås fast at det er «høyst usannsynlig at innenlandsk storfe er infisert av BSE». I samme gruppe finner vi landene Argentina, Australia, Chile, New Zealand og Paraguay. Gruppe 2:

I Østerrike, Finland, Sverige, Canada og USA. er det «usannsynlig at innenlandsk storfe er BSE-infisert, men det kan ikke utelukkes».Gruppe 3: I Tyskland, Italia og Spania er det «sannsynlig at innenlandsk storfe er BSE-infisert, men det er ikke bekreftet».

I Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Luxembourg, Nederland og Sveits er «BSE bekreftet, men på et lavere nivå (under 100 tilfeller)».Gruppe 4: I Storbritannia og Portugal er «BSE bekreftet i høyt antall (Over 100 tilfeller)».

Til sammenligning har Sverige og Finland havnet i risikogruppe to, sammen med Østerrike, Canada og USA. Ifølge EUs eksperter er det i disse landene «usannslynlig at innenlandsk storfe er infisert av BSE, men det kan ikke utelukkes» som det heter i rapporten.

Ikke bekymret

Britiske forskere advarer nå om en forestående epidemi av den menneskelige formen for BSE, den nye varianten av Creutzfeldt-Jakob sykdom. I den offisielle rapporten om kugalskap som ble presentert torsdag i forrige uke, anslås det at så mange som 150 000 personer allerede bærer på smitten - uten at de selv vet det. Samtidig slås det fast at risikoen for å bli smittet var størst på 70- og 80-tallet i Storbritannia, og at det gjennomsnittlig tar 15 år fra smitten oppstår til sykdommen bryter ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overlege Hans Blystad i Folkehelsa mener den skremmende advarselen ikke gir grunn til bekymring i Norge.

- Vi tror BSE smitter fra dyr til menneske gjennom kjøtt, men vi vet ikke hvor mye kjøtt som skal til. Forskerne regner med at det er snakk om visse mengder, sier Blystad til Dagbladet.

Dette er Creutzfeldt-Jakob sykdom: Sporadisk CJS, som har opptrådt i Norge siden 1930-tallet. Vi vet ikke hvordan sykdommen oppstår, og den kan ikke kureres.

Familiær CJS. Sannsynligvis arvelig på grunn av kromosomfeil.

Iatrogen CJS. Her oppstår smitten i helsevesenet gjennom inngrep som organtransplantasjon.

Ny variant CJS. De fleste mener nå at dette er den menneskelige formen for kugalskap (BSE).

Hvilken form for CJS pasienten er rammet av, kan foreløpig først konstateres gjennom obduksjon.
Dette er Creutzfeldt-Jakob sykdom: Sporadisk CJS, som har opptrådt i Norge siden 1930-tallet. Vi vet ikke hvordan sykdommen oppstår, og den kan ikke kureres. Familiær CJS. Sannsynligvis arvelig på grunn av kromosomfeil. Iatrogen CJS. Her oppstår smitten i helsevesenet gjennom inngrep som organtransplantasjon. Ny variant CJS. De fleste mener nå at dette er den menneskelige formen for kugalskap (BSE). Hvilken form for CJS pasienten er rammet av, kan foreløpig først konstateres gjennom obduksjon. Vis mer

- Jeg er ikke bekymret over muligheten for at nordmenn er blitt smittet. Sannsynligheten er svært liten, men vi kan selvsagt ikke garantere noe. Jeg er derimot bekymret over situasjonen i England. Sykdommen har økt sakte siden det første tilfellet i 1995. Og alt tyder på at antall smittede vil øke i tida framover, sier Blystad til Dagbladet.

Konstateres ved obduksjon

Hvilken form for CJS pasienten er rammet av, kan foreløpig først konstateres gjennom obduksjon.

Han mener sannsynligheten for at turister som kun har spist noen kjøttmåltider i Storbritannia kan være smittet, er svært liten. I The Times anslo mikrobiologen Dr Stephen Dealler at en gjennomsnittlig brite har spist femti måltider med BSE-infisert kjøtt.

Foreløpig vet forskerne ytterst lite om den nye varianten av Creutzfeldt-Jakobs sykdom. De viktigste spørsmålene står ubesvart, og selv om det jobbes med å finne en enkel måte å konstatere smitte, er diagnosemuligheten langt fra rundt hjørnet. I dag kan sykdommen først konstateres med 100 prosent sikkerhet etter pasientens død.