DIREKTE: Den britiske statsministeren Theresa May snakker til underhuset i Det britiske parlamentet om Brexit-avtalen. Målet er at Storbritannia skal gå ut av EU 29. mars 2019, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse. Video: AP Vis mer Vis me... Vis mer

Liten tro på «skilsmisseavtalen»: - Regjeringsoppløsning er en av flere muligheter

Norsk ekspert forteller at motstanden mot den nylig godkjente avtalen er stor.

Søndag ble det bekreftet at europeiske ledere har godkjent skilsmisseavtalen med Storbritannia. Nå står et dramatisk sluttoppgjør i Parlamentet i London for tur.

På møtet ga de europeiske lederne som ventet en politisk velsignelse til den 584 sider lange skilsmisseavtalen som er forhandlet fram med britene. Men ingen vinner på brexit, mener EU, som beskriver det som en tap-tap-situasjon.

- Fastlåst situasjon

Ifølge avisa The Telegraph har den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt innrømmet at regjeringen kan falle om avtalen blir avslått i Underhuset, noe han angivelig mener er svært sannsynlig.

Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg forteller til Dagbladet at det er mange spekulasjoner om hvilken form dette kan ta. Han mener det er for tidlig å være bastant på noe som helst.

- Det er selvfølgelig en av flere muligheter. Vi må vente og se hvordan ting utvikler seg de neste ukene.

- Slik det ser ut i dag, så skal det veldig mye til for at de skal klare å mobilisere flertall i favør av avtalen. Da må det være mange som skifter mening i løpet av de neste ukene, eller som gjør noe de ikke har lovet, fortsetter han.

Dersom det ikke går, vil situasjonen være fullstendig uavklart.

- Regjeringsfall er en av flere muligheter. Men man kan ikke omfordele kortene uten videre. Det er ikke sikkert et nyvalg vil løse noe som helst. Det er en fastlåst situasjon. Både nyvalg og folkeavstemning vil kreve mye tilpasning for at det skal gå, sier Bratberg.

TOPPMØTE: EUs president Donald Tusk sammen med Storbritannias statsminister Theresa May på EUs ekstraordinære brexittoppmøte i Brussel søndag. Foto: AP / NTB scanpix
TOPPMØTE: EUs president Donald Tusk sammen med Storbritannias statsminister Theresa May på EUs ekstraordinære brexittoppmøte i Brussel søndag. Foto: AP / NTB scanpix Vis mer

Kritiseres av begge sider

Da utkastet til avtalen ble offentliggjort 15. november, var ikke britene fornøyde.

Fem medlemmer i regjeringsapparatet trakk seg i protest mot utkastet. Brexitminister Dominic Raab sto for den mest oppsiktsvekkende avgangen.

- De som er veldig misfornøyde mener at det er en plan som legger Storbritannia i lenker, at man er underlagt EU-domstolen og EUs foretrukne løsninger - og at EU kommer til å bruke det for alt det er verdt, forklarer Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg.

Han forteller at regjeringa er kritisert både av dem som ønsker Storbritannia helt ut av EU, og de som ikke ønsker seg ut i det hele tatt.

- De lander på en halvveis modell som ses på som veldig dårlig fra flere vinkler. Grunnen til at de ikke klarer å mobilisere flertall til støtte, er fordi den samlede kritikken er så stor.

Fortvilelse og frustrasjon

23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britene for å melde Storbritannia ut av EU. Veien fram til den godkjente skilsmisseavtalen har vært lang og kronglete.

Bratberg tror ikke britene hadde sett for seg den vanskelige veien mot Brexit da de stemte over saken.

- Det er veldig få som hadde sett for seg at dette skulle bli en slik vanvittig ressurskrevende og tidkrevende prosess. Det var nok også få som hadde tenkt gjennom hvordan det hele skulle løses, og om det rett og slett var mulig.

- Tror du mange angrer på at de stemte for Brexit?

- Jeg tror veldig mange har en førsterefleks som fortvilelse og frustrasjon for at hele landet har brukt to år og mer på å diskutere dette, uten å finne noen løsning. Så er det et ganske stort antall som ønsker seg en folkeavstemning nummer to. Det er mange som har skiftet mening, men om de er mange nok til å legge nok press på parlamentet er ikke godt å si.

«Plan B»

Tiden jobber mot dem. Målet er at Storbritannia skal gå ut av EU 29. mars 2019, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse.

- Det må gjøres noe kraftig på kort tid om det skal være realistisk med ny folkeavstemning, sier Bratberg.

Ifølge The Telegraph er det er også snakk om at en hemmelig «plan B» i tilfelle avtalen ikke går gjennom i parlamentet. Ifølge avisa vil denne planen involvere at Storbritannia vil få et liknende forhold som Norge har med EU.

En slik løsning er ikke umulig, mener Bratberg. Men det er mange kort som skal stokkes om på kort tid hvis de skal bli enige om at dette er en god løsning.

- Det de nå skal bli enige om er i utgangspunktet vilkårene for å melde seg ut og finne delvis forpliktende rammer for hva som skal skje etterpå. Det er mulig å se for seg en EØS-løsning i overgangsperioden.

Press fra alle kanter

Det har stormet rundt statsminister Theresa May, som presses fra alle kanter. Da hun forsvarte forslaget i parlamentet i forrige uke, ble hun møtt med hånlatter fra opposisjonen.

Opposisjonspartiet Labour har stemplet avtalen som et nederlag som ikke fortjener Parlamentets støtte. De nordirske unionistene i DUP, som May er avhengig av for å ha flertall i Parlamentet, har krevd at avtalens løsning for irskegrensa må strykes. Skotske politikere krever tettere tilknytning til EU-markedet.

Men kanskje verst av alt: En lang rekke politikere fra Mays eget konservative parti har gjort det krystallklart at de er innstilt på å stemme nei.

May har selv sagt at hun fortsatt vil være statsminister når Storbritannia går ut av EU i mars. Om det skjer eller ikke, ønsker ikke Bratberg å spekulere i.

- Det som er sikkert er at det ikke er noen grunn til å misunne posisjonen hennes. Det er mange i hennes eget parti som kritiserer henne, uten at de selv ser for seg å ta over på kort sikt - for da kommer de til å sitte med de samme problemene.

HÅNLATTER: Statsminister Theresa May ble møtt med hånlatter da hun nettopp talte til parlamentet om forslaget til brexit-avtale. Video: AP Vis mer