Litt av ei lekse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han gnagde på blyanten og svettet over leksene, sønnen til ei venninne av meg, på 11 år (sønnen altså). Utbruddet som kom var sårt og følelsesladet: «Mamma, jeg klarer jo ingenting. Jeg er dum, jeg er bare kjempedum på skolen». Gutten gikk helt ned i kjelleren og sutret: «Jeg er får meg ingen god jobb, bare en sånn drittjobb, jeg må kjøre taxi eller tømme søppel».

Hans mor – min venninne – forsøkte å bryte inn. Det handler som hun lærte som barn om å gjøre sitt beste. Da smeller det bittert fra 11-åringen: «’The Secret’ virker ikke likevel».

Der lå altså landet. Noen hadde hjernevasket sønnen. For uopplyste: «The Secret» er et verdensomspennende fenomen, først film, så bestselger og trolig tidenes mest forlokkende, tøvete selvrealiseringsprodukt. Budskapet er at du får alt du ønsker deg hvis du bare bestemmer deg for å få det – og tenker positivt. Hemmeligheten bak å lykkes, god helse, velstand og økonomiske mirakler er at du tenker positivt.

Gutten hadde i flere uker visualisert seg selv som superskoleflink. I stedet for å tenke på historieleksa og det vanskelige mattestykket, hadde han sagt om og om igjen til seg selv: «Jeg blir skolelys. Jeg blir skolelys. Yes, I can».

Jo da, det er gjerne slik at noen kanskje smiler tilbake hvis du smiler først. Men «The Secret» er noe forbannet tull og direkte skadelig – og ikke bare for barn. Den generelle, livsfjerne holdningen blant norske unger i dag er omtrent sånn: Jeg skal bli mangemillionær eller proff fotballspiller. Hvis det ikke går, kan det være det samme med alt.

Min venninne var dypt og inderlig sjokkert. Hvordan kan hun klare å oppdra barn på en fornuftig måte, og faktisk få sønnen til å lese leksene sine, når folk i deres nære krets lokker med «The Secret»? Hjernevasking av barn er en alvorlig sak. Når gutten stryker på matteprøven vet han i alle fall hvem han skal saksøke.