Litt av en jobb

Sekstimersdagen er den nye kontantstøtten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I FLERE TIÅR har sekstimersdagen vært en venstreradikal drøm, båret frem på plakater i demonstrasjonstog og revet ned av arbeidslinja på Youngstorget. Jakten på arbeidslivets hellige gral er blitt møtt med hånlatter rundt bordene i næringslivet, som om den var en like eventyrlig fiksjon som den som toppet bestselgerlistene. Så sent som i valgkampen beroliget Jens Stoltenberg en gruppe finansfolk med at kravet fra LO og SV ikke ville innfris. Ikke på hans skift.Men med ett snakker alle om sekstimersdagen som om den ikke er en fjern utopi, men en nær forestående virkelighet. I forrige uke sa fornyingsminister Heidi Grande Røys til Dagbladet at hun vil jobbe aktivt for å realisere sekstimersdagen: Det er mange som ønsker at dette prosjektet skal mislykkes, og mange har brukt mye tid på å latterliggjøre det, sa hun.SV-eren kunne til forveksling høres ut som Valgerd Svarstad Haugland før hun kjempet gjennom kontantstøtten, en nesten like utopisk og gammel drøm for høyresiden. Sekstimersdagen er riktignok en langt bredere og mer omfattende reform, men har mange likhetstrekk, både i begrunnelsen og motargumentene. Det er da heller ikke tilfeldig at den dukker opp i barnehagedebatten, som en løsning for tidsklemte småbarnsforeldre.

KRAVET HANDLER først og fremst om immaterielle verdier som fritid, livskvalitet og omsorg. Det er noe de fleste kan ønske seg mer av. Fritid er blitt vår dyreste og mest ettertraktede vare, men hvem skal betale for den? Inntil videre er ingen villig til å gå ned i lønn for å jobbe mindre. Dermed har økonomene borte i SV-lederens eget departement raskt regnet ut at en slik reform vil koste 50 milliarder kroner. Det er bare ett av utallige regnestykker tilhengerne må bryte ned og stille opp på nytt. Ett av dem kommer fra Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet, som påpeker at sekstimersdag med full lønnskompensasjon tilsvarer en lønnsøkning på 20 prosent. Når stilte vi sist et slikt krav? spør han retorisk. Det skal bli litt av en jobb å overbevise skeptikerne i næringslivet om at sekstimersdagen likevel lønner seg for alle parter. Eller som de ville si; at det er en vinn-vinn situasjon. Samtidig må samfunnsøkonomene overbevises om at reformen tvert imot vil bidra til økt arbeidsinnsats gjennom redusert sykefravær og færre som støtes ut av arbeidslivet.

DET MENER tilhengerne forsøkene viser. Det har blant annet vært gjort ett vellykket forsøk med sekstimers dag i Bærum, som både fornyingsministeren og Gerd-Liv Valla liker å vise til for å underbygge sin kinderegg-teori: Sekstimersdagen vil redusere sykefraværet, få flere i jobb og sørge for at de holder ut lenger i arbeidslivet. Tilsvarende forsøk på en bilfabrikk i Sverige viste samme resultat. Ledelsen var dessuten fornøyd med at kortere skiftordninger førte til bedre utnyttelse av produksjonskapasiteten. De ansatte jobbet mer effektivt; de tok færre pauser og mindre fri for å gjøre nødvendige ærend i arbeidstiden. Det svenske eksperimentet overbeviste til og med storinvestor Stein Erik Hagen om at sekstimersdagen kunne ha noe for seg - i den grad det øker produktiviteten.

INGEN IDE er så sterk som en idé tiden er moden for, heter det. Og mye tyder på at tiden er moden for sekstimersdagen, også politisk. Utviklingen har ført oss dit. Vi har fått kortere arbeidsdager og lengre ferier, samtidig som vi har hatt en eksplosiv velferdsvekst. Da er det naturlig at noe av velferdsøkningen blir tatt ut i mer fritid på en måte som ikke rammer produktiviteten for mye.Men hvis sekstimersdagen er den nye kontantstøtten, handler debatten om mer enn økonomi og BNP. Reformen vil bare omfatte deler av arbeidslivet og innføres over tid, mens frie yrker, ledere og selvstendig næringsdrivende vil jobbe som aldri før. Todelingen av arbeidslivet vil bli enda mer markant. Det er heller ikke konspiratorisk å tippe at det i første rekke vil være kvinner som reduserer sin arbeidsinnsats. Det er en grunn til at sekstimersdag blir sett på som et «kvinnekrav».

OG HVA VIL den ekstra fritiden bli brukt til? Ubetalte omsorgsoppgaver står i kø.