Litt forlovet

Slottets administrasjon opplyste i går at kronprinsen og Mette-Marit Tjessem Høiby har planer om å forlove seg. Utspillet er et forsøk på å kombinere prinsens hardnakkede ønske om samboerskap med kongehusets behov for en formalisering av forholdet. Det er en konstruksjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske redaktører - herunder denne rapportør - ble i går informert om status i forholdet mellom kronprinsen og Mette-Marit. Slottet varsler at en forlovelse bare er måneder unna, og at offentligheten snart vil bli presentert for landets fremtidige kronprinsesse. På denne måten forsøker Slottet å forene to hensyn. Kongefamilien vil respektere Haakons egne ønsker om å prøve ut samlivet med Mette-Marit. Samtidig skal den varslede formaliseringen tilfredstille de som krever at kongehuset følger de tradisjonelle spillereglene.

  • Det er et tappert forsøk på å forene det moderne med det monarkiske. Men som konstruksjon er den lite troverdig. At Slottet introduserer et slikt surrogat kan ikke dekke over at det har problemer med å samle nasjonen - ja, selv den kongelige familie - over generasjonskløften. Selv om vi stadig får forsikringer om at både kongen og dronningen støtter kronprinsens valg av samlivsform, er det allikevel noe nølende, nesten tungsindig, over uttalelsene. Det er bare få dager siden kongen selv karakteriserte situasjonen som slitsom.
  • Haakon har gjennom sine valg skapt den uro som nå omgir det norske monarkiet. Han må ha sterke personlige grunner for å utsette selve styringsformen for en slik påkjenning. Kanskje følger han nå en vei som er selve forutsetningen for at han en gang skal overta tronen. Vi aner at kongeveien bare er aktuell hvis han får den kvinnen han elsker, og at det skjer på en måte som stemmer med hans eget sinn. Kanskje er det bare slik livet kan utholdes som nasjonalt symbol.
  • Uansett er det en slitasje i selve det monarkiske system som kommer til syne. Den rettvinklede formalitet som et opphøyd symbol er avhengig av, kolliderer med nye samlivs- og samværsformer. Skjønt særlig nye er de ikke. Det er bare få år til de utagerende blomsterbarna fra hippie-tida blir pensjonister. I et slikt perspektiv er det kongehuset som sakker akterut. Spørsmålet er om det noengang kan ta igjen samfunnsutviklingen uten å gjører seg selv overflødig.
  • Skjønt det er ingen tvil om at Slottet prøver. Etter kong Olavs død har det foregått en forsiktig, men målbevisst utvidelse av kongefamiliens kontakt med offentligheten. Slottets administrasjon, med hoffsjef Lars Petter Forberg i spissen, har gradvis åpnet for nytt innsyn i hva som foregår i Drammensveien nr. 1. Det har skjedd med utgangspunkt i kong Haralds kloke og pragmatiske befaling til sine nærmeste medarbeidere: "Vi skal være ærlige. Det er mest moralsk. Og det er også lettest å huske". Problemet er at ærligheten lett kan skape forvirring når budskapet ikke er klart.
  • Det var det som skjedde i går. Forsøket på å ri to hester på en gang, dvs. å forklare kronprinsens posisjon mellom samboerskap og forlovelse, hadde små sjanser til å lykkes. Først ga hoffsjefen oss beretningen om en varslet forlovelse. Så devaluerte kronprinsen forventningene gjennom en uttalelse til NRK, hvorpå han spaserte romantisk med Mette-Marit og et kobbel av fotografer på St. Hanshaugen. På Stortinget rister politikerne på hodet når kameraene er slått av, og smiler når båndet ruller. Resultatet er en mangel på klarhet som kongehuset aller minst har bruk for nå.
  • Gjennom hoffsjefen har vi fått vite at kongeparet verken frykter Mette-Marits fortid eller monarkiets fremtid. Det er et standpunkt som forventes av landets statsoverhode når det varsles en kongelig forlovelse. Men det er et dystert utgangspunkt at Slottet samtidig ser seg nødt til å forsikre om at en kommende kronprinsesse ikke har kriminelle forbindelser. Nå haster det med å vise oss gleden over kjærligheten.