HAMAR (Dagbladet): For 34 år siden flyttet Liv Lund inn til sin nye kjæreste i leiligheten han eide. I oktober i fjor døde Lunds samboer. Da startet problemene.
- Kort tid etter dødsfallet sa mannens sønner at mamma måtte flytte ut av leiligheten hun bodde så fort som mulig, noe som sjokkerte både min mor og oss. Det er grusomt å så raskt få beskjed om at du blir kastet ut etter 34 år, sier Unni Finkenhavn, datter av Lund.
Dyp sorg
Lund har betalt halvparten av husleien og generelt delt på utgiftene i husholdningen med samboeren i disse 34 årene, ifølge Finkenhavn.
- De to levde uten samboeravtale. Det burde de jo hatt, så derfor mener vi og hun at det er viktig å fortelle vår historie, for å unngå at flere havner i samme situasjon som min mor, sier Finkenhavn.
Moras samboer døde i oktober. Fra da fikk Lund flere ganger beskjed om at hun burde flytte ut så fort som mulig, fra både samboers arvinger og deres advokat.
- Ikke nok med det. Hun fikk også beskjed om at hun måtte betale husleie, samt markedsleie i tillegg, i månedene etter at han døde. Og dette kom de med mens hun var i dyp sorg, sier Finkenhavn.
Arvingenes advokat, Lars Henrik Windhaug, bekrefter at det ble fremmet et krav om at Lund skulle dekke felleskostader og husleie i tiden hun disponerte leiligheten alene, men sier det er «diskrepans mellom påstand om markedsleie og det kravet som reelt ble fremmet».
Bor med søster
Lund er minstepensjonist, og har ikke ikke hatt mulighet til å spare opp midler for å starte et liv på egen hånd. Hun ante ingen råd da hennes avdøde samboers familie ba henne flytte så fort som mulig.
Arv: Dette bommer mange på
Lund orket ikke å krangle, og i starten av februart tok hun med seg noen få eiendeler og flyttet til sin søster på Hamar, ifølge datteren.
- Hun tok kun med seg sine personlige eiendeler. Alle møbler og alt annet de har kjøpt sammen i fellesskap ble igjen i leiligheten, sier hun.
- Endre loven
Ekteparet Finkenhavn ber alle landets samboere sette seg ned og tenke på hva som kan skje om det plutselig skjer noe med partneren.
- Jeg har vært takstmann de siste 40 årene, og vet av erfaring at når det kommer til penger, forandrer alt seg. Da blir det ofte stygt. Derfor er det så viktig at alle skriver en samboeravtale, sier Ingar Finkenhavn.
Nå sender ekteparet Finkenhavn et brev til medlemmer av justiskomiteen, der de ber dem jobbe for flere rettigheter for samboere. Ekteparet Finkenhavn synes hele situasjonen er «absurd» og mener folk må lære av den.
- Dette handler om hvor viktig det er å skrive en avtale. Det er nok mange som sitter i sånne forhold, og når penger er involvert er det ofte det verste som kommer ut av folk, sier Finkenhavn.
- Lag samboeravtale
Advokaten til det tre arvingene til den avdøde samboeren til Liv Lund sier at «det er en kjensgjerning at privatpersoner risikerer å stå på bar bakke når hjemmelshaver faller fra».
- For ugifte samboere uten felles barn vil det helt klart være en fordel med et juridisk sikkerhetsnett før den aktuelle dagen kommer. Vi anbefaler alle å utarbeide ordentlige samboeravtaler og testamenter for å unngå situasjoner som denne, sier advokat Lars Henrik Windhaug, som representerer de tre arvingene til avdøde.
Advokaten sier videre at han «som medmenneske har selvsagt sympati med Liv Lunds situasjon».
- Men som advokat skal jeg ivareta interessene til klientene mine, sier han, før han gjentar hvor viktig det er for samboere å lage ordentlige avtaler for å unngå at en av partene plutselig står helt på bar bakke, sier Windhaug.
Silje Sandmæl: Mer privatøkonomi på skolen
DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener at privatøkonomi burde være et fag på skolen.
- Da kan man unngå slike såre situasjoner. Jeg hører ofte folk si: «Jeg skulle bare visst». Uvitenheten kan koste dyrt, ikke bare for lommeboka, men også for livskvaliteten, som i dette eksempelet, sier Sandmæl.
Om det hadde vært mulig å skru tida tilbake, ville forbrukerøkonomen ha ha rådet Liv Lund til å kjøpe seg inn i boligen.
- Også ville jeg sagt at de begge burde ha tegnet en livsforsikring slik at de kunne betalt ut arvingene hvis det skulle skje den ene noe. De kunne også fått en underskrift fra egne barn som tillot den gjenlevende å bli boende i boligen, sier Sandmæl.
Hun mener at en samboerkontrakt kunne ha hjulpet for å bevise hvem som eide hva.
- Men ved død er det testament som gjelder. Samboere som ikke har felles barn arver ingenting. Har den som faller fra egne barn, er det de som arver. Men med testament kunne samboer arvet en-tredjedel, sier Sandmæl.
Barn har arverett på to-tredjedeler eller ved testament minimum 15 ganger grunnbeløpet som i dag er 1,5 millioner.
- De kunne også gitt bort boligen eller andre eiendeler til hverandre når begge var i live. Men alt som kunne vært gjort er det for sent å tenke på. For andre samboere vil jeg oppfordre å ikke leve et papirløst samboerskap. Tenk på hva som kan skje og forsikre dere om at ting blir rettferdig ved død eller ved et brudd, er forbrukerøkonomens råd.
