Mental helse:

- Liv kan gå tapt

Mental helses døgnåpne chat hjelper 400 personer hver dag. Nå står tilbudet i fare for å bli kuttet, og organisasjonen trygler om to millioner kroner for å redde driften.

STÅR I FARE: Mental helse har ikke fått penger til å døgnbemanne chattefunksjonen Sidetmedord.no - og frykter for unge menneskers liv om tilbudet kuttes. Foto: Mental helse
STÅR I FARE: Mental helse har ikke fått penger til å døgnbemanne chattefunksjonen Sidetmedord.no - og frykter for unge menneskers liv om tilbudet kuttes. Foto: Mental helse Vis mer
Publisert

I september 2021 fikk Mental helse ekstraordinære midler til å bemanne tjenesten Sidetmedord.no døgnet rundt. Årsaken var en betydelig økning i antall henvendelser under pandemien.

Pengene er imidlertid ikke videreført i år, og organisasjonen risikerer nå å måtte kutte i åpningstidene i det som er deres viktigste hjelpetilbud for barn og unge.

Den døgnåpne chatten hjelper 400 mennesker hver dag. Nesten 70 prosent av disse er under 24 år, og stadig flere unge menn og gutter tar kontakt.

Mental helse har startet kronerulling på Spleis.no hvor målet er å samle inn to millioner kroner for å redde lavterskeltilbudet. Hittil har det kommet inn 337 000 kroner.

Teamleder Kenneth Pedersen håper enda flere vil donere penger så de kan fortsette å ha folk på jobb til å drifte det anonyme samtaletilbudet tjuefire timer i døgnet.

- Både privatpersoner og bedrifter har støttet oss og vi er utrolig takknemlig for all hjelp og det engasjementet vi har fått. Vi er fortsatt et stykke unna målet vårt, men alt vi samler inn hjelper, og er med på å forlenge døgnåpen chat, sier Pedersen til Dagbladet.

SNAKK MED NOEN: Mental Helse Ungdoms tips til barn og unge som sliter. Vis mer

- Liv kan gå tapt

I 2022 ble det bevilget 27,5 millioner kroner til å drifte telefon- og skrivetjenestene, noe som var langt mindre enn året før. På grunn av den økende pågangen har Mental helse bedt om at ekstramidlene fra pandemien skal bli videreført, uten at de foreløpig har blitt hørt.

I verste fall må organisasjonen gå tilbake til de gamle åpningstidene mellom 12.00 og 23.00, noe som betyr at chatten vil være stengt om morgenen og natta.

Det bekymrer teamlederen, som sier at særlig barn og unge foretrekker å skrive framfor å ringe. Det er også ofte på nattestid de tyngste tankene melder seg.

BEKYMRET: Teamleder Kenneth Pedersen frykter liv vil gå tapt om chattetilbudet må endre åpningstidene. Foto: Privat
BEKYMRET: Teamleder Kenneth Pedersen frykter liv vil gå tapt om chattetilbudet må endre åpningstidene. Foto: Privat Vis mer

- Konsekvensen er at mange vil står uten et tilbud når de tyngste tankene kommer. Flere innskrivere har skrevet til oss at de heller vil dø enn å ringe legevakten. Vi ringer ukentlig legevakt, AMK og politiet for innskrivere, og mener liv kan gå tapt om chatten vår må stenges på natta. Mange tar også kontakt med oss på morgenen før jobb og skole.

Mental helse har mellom ti og tolv ansatte som bemanner chatten hver dag. Totalt er det 35 arbeidere som svarer på henvendelser fra anonyme innskrivere.

- Må vi redusere driften vår må vi dessverre kutte ansatte, sier Pedersen.

- Sliter som aldri før

Ifølge Mental helses egne tall er 70 prosent av brukerne av chatten under 24 år. 50 prosent er under 19. De har også opplevd at barn helt ned i niårsalderen har tatt kontakt.

Siden den døgnåpne chatten åpnet 1. september i fjor har det kommet inn over 150.000 henvendelser, noe som gir et daglig snitt på 423 samtaler.

I høst har pågangen vært enorm. I tillegg til vanlige henvendelser om psykiske plager, livskriser og selvmordstanker, bekymrer mange seg for økonomisk uro og krig i Europa.

SPLEIS: I tillegg til spleisen får Mental helse også inn penger via Vipps og egen gavekonto. Foto: Skjermdump fra Spleis.no
SPLEIS: I tillegg til spleisen får Mental helse også inn penger via Vipps og egen gavekonto. Foto: Skjermdump fra Spleis.no Vis mer

- Det vi ser i etterkant av pandemien er at barn og unge sliter som aldri før, og at behovet for en døgnåpen chattetjeneste fortsatt er der med over 400 chattesamtaler i døgnet. I tillegg er det uro i Europa, og vanskelige tider økonomisk for mange. Det at folk er bekymret merker vi på tjenestene våre, og vi har aldri hatt en større pågang enn vi har nå, sier teamleder Kenneth Pedersen.

Han mener det ikke er forsvarlig å redusere driften samtidig som henvendelsene øker.

- Vi har omprioritert og omdisponert midler for å kunne drifte chatten som normalt, men nå trenger vi ekstern hjelp for å kunne opprettholde tilbudet, sier Pedersen, som håper at bedrifter og privatpersoner vil bidra så alle som har behov får hjelp når de trenger det.

Kjerkol: - Vil bort fra ordningen

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier til Dagbladet at regjeringen ikke nedprioriterer lavterskeltilbud, men at de vil bort fra en ordning der enkeltmottakere får øremerket store beløp.

- I hovedsak flytter vi pengene inn i relevante, søknadsbaserte tilskuddsordninger som de tidligere øremerkede virksomhetene kan søke på. Her kan også Mental helse søke tilskudd til sin døgnåpne chat.

Hun fortsetter:

- IKKE NEDPRIORITERING: Ingvild Kjerkol sier de vil bort fra ordningen der enkeltmottakere får øremerket store beløp. Foto: Shad Madian / Dagbladet
- IKKE NEDPRIORITERING: Ingvild Kjerkol sier de vil bort fra ordningen der enkeltmottakere får øremerket store beløp. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

- Vårt klare utgangspunkt er at alle bør ha lik anledning til å søke om tilskuddsmidler. Det må være kvaliteten på tilbudet som avgjør hvor mye midler man får. Det vil gi større likebehandling.

Kjerkol sier at de ekstra pengene som ble bevilget under pandemien er trukket tilbake nå som vi er tilbake til en normal hverdag.

- 70 prosent av brukerne av chattefunksjonen er under 24 år. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen å hjelpe unge gjennom slike tjenester?

- Vi prioriterer selvsagt å hjelpe unge, både gjennom digitale tjenester og andre tilbud. Vi har blant annet foreslått tre millioner kroner til videre anskaffelse og utrulling av digitale selvhjelpsverktøy fordi vi mener at digitale verktøy må bli en del av behandlingstilbudet innen det psykiske helsefeltet. I alt har vi foreslått å bevilge 300 millioner kroner til forsterket innsats på psykisk helse og rus neste år, sier Kjerkol.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer