Liv og lære i pressen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Dagens Næringsliv har utfordret Dagbladet til duell. Det liker vi. Ikke fordi vi synes avisas synspunkter på vår moral er spesielt overbevisende, men fordi det er på tide å rydde vekk den kollegiale høfligheten som har preget norsk presse i mange år.
  • DNs påstand er at Dagbladet har dobbel moral fordi vi på lederplass har framhevet fordelene ved en solidarisk lønnspolitikk, mens vi praktiserer noe helt annet når det gjelder egne journalister og redaktører. Problemet er at denne påstanden knapt er en halv sannhet. Lønnsutviklingen for alle grupper av medarbeidere i Dagbladet har i årevis funnet sted innenfor rammer som de fleste lønnstakere har måttet akseptere.
  • DNs egentlige - og derfor ideologiske - ærend er selvfølgelig å slå et slag for den såkalte markedslønna. Avkledd alle gevanter er det troen på at markedet vil sørge for at folk får den lønna de fortjener. Denne naive troen på kapitalens og fagbevegelsens storsinn og rasjonalitet deler ikke vi. Vi tror en ensidig satsing på lokale lønnsoppgjør i for sterk grad vil favorisere virksomheter med god lønnsevne, uten at ordningen gir noen uttelling til områder som trenger lavere kostnadsutvikling. Ja, vi er til og med så kjetterske at vi mener rå praktisering av markedsmekanismen vil øke forskjellen blant folk. I motsetning til Dagens Næringsliv ser vi ikke det som noe mål. Tvert imot tror vi like muligheter og likeverd er forutsetning for både menneskelig frihet og effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ropet på klassesamfunnet beveger oss ikke.
  • Dette betyr ikke at lønnsdannelsen for journalister, redaktører, typografer eller andre sterke grupper er uproblematisk. De som tilhører lønnsadelen, vil alltid ha en tendens til å vurdere samfunnet fra pyramidens topp, ikke fra dens grunnmur - slik også DN påpeker. Det mest utfordrende er likevel at mange pressefolk har en splittet oppfatning av sin egen rolle og sine egne rettigheter. De vil at yrket skal være intellektuelt og fritt, men vil samtidig betales etter stemplingsurets mekaniske logikk. De tror det er mulig å forene industrisamfunnets formalisme og oppgjørsform med kunnskapssamfunnets krav til ansvar og frihet. I lengden er dette verken mulig eller ønskelig.

Lørdag 2. februar 2002