Livet bak muren

Hvor mye orker man å vite om andres liv før man får ansvar for det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET SITTER en mann på loftet med hodetelefoner og hører på hva et ungt kunstnerpar foretar seg to etasjer under. Det østtyske Stasi-politiets mikrofoner fanger opp hvem som besøker dem, hva de snakker om, hva de krangler om, hvordan de elsker. Mannen på loftet noterer samvittighetsfullt ned alt han hører. Han er ensom, men han tror på arbeidet sitt. Umerkelig skjer underet: Han gripes av kunsten og kjærligheten, og begynner å beskytte dem han er satt til å overvåke.

MANDAG FIKK den tyske filmen «De andres liv» en Oscar for beste utenlandske film. Den er uten tvil et mesterverk, men suksessen var ikke gitt. Filmen ble for eksempel veiet og funnet for lett for Berlin-festivalen i fjor. Temaet var kontroversielt, regissøren debutant. Hvordan kunne en ung mann som vokste opp i vest, som gikk langs muren på feil side til skolen hver dag, vite hvordan Stasi-politiets overvåking virket på de overvåkete i det gamle DDR? Regissøren Florian Henckel von Donnersmarck fortalte i et intervju med Dagbladet i fjor hvordan han snakket med kunstnere som var blitt overvåket og med offiserene som hadde overvåket dem. Han ble rystet over Stasi-offiserenes mangel på anger. Mange av dem mente målet - å bygge kommunismen - helliget midlene. Hovedrolleinnehaveren, Ulrich Mühe, som spiller overvåkeren i filmen, var selv grensevakt ved muren på østtysk side. Han hadde ordre om å skyte hvis noen prøvde å flykte. Angsten for å måtte skyte et annet menneske ga en ung kunstner i militærtjeneste magesår.

POETEN WOLF Biermann, som flyttet til DDR i 1953 men ble så regimekritisk at han ble erklært som statsfiende og flyktet i 1976, skriver i avisa Die Welt om hvor forbløffet han var over filmens autentisitet. Han hadde ikke ventet at noen fra vest ville skjønne hvordan Stasi-terroren opplevdes. Mange av Biermanns venner ble rasende over å se Stasi-offiserer framstilt med menneskelige trekk. Selv opplevde han det som nyttig. Biermann beskriver hvordan han gjennomgikk ti tusen sider med Stasi-rapporter i sin egen mappe etter murens fall. Der fant han tjue tiltak mot dissidenter, hvorav ett lød: «Ødeleggelse av alle kjærlighetsforhold og vennskap».

«DE ANDRES LIV» kommer denne uka på dvd, for den som gikk glipp av filmen på kino. Se den, før Hollywood får kloa i materialet. Historien er allerede oppkjøpt av et amerikansk produksjonsselskap som skal lage en «remake». Hvordan de skal gjenskape filmens europeiske sjel, uten skuespillere som selv kjenner historien på kroppen og gatene i det gamle Øst-Berlin som blek scenografi, er vanskelig å forestille seg. Men kanskje er det mulig på en annen måte. Robert De Niro forteller jo en liknende historie om CIA under den kalde krigen i filmen «Den innerste sirkel». de Niros personlige forståelse av CIA kom pussig nok gjennom en helt annen erfaring, nemlig mafiafilmene. Mafiaen og etterretningstjenesten, mener han, har sjokkerende klare likhetstrekk.