LEVDE MED VOLD: - Hun har levd med vold, og har fått alvorlige traumer, sier Caritas' Marit Sørheim om «Leila» (bildet). Her er hun sammen med sønnen hun fikk med en Boko Haram-kriger hun var tvangsgiftet med under fangenskapet. Foto: Caritas
LEVDE MED VOLD: - Hun har levd med vold, og har fått alvorlige traumer, sier Caritas' Marit Sørheim om «Leila» (bildet). Her er hun sammen med sønnen hun fikk med en Boko Haram-kriger hun var tvangsgiftet med under fangenskapet. Foto: CaritasVis mer

Tvangsgiftede «Leila» rømte fra terrorgruppa Boko Haram i Nigeria

Livet etter Boko Haram-fangenskapet: Folk tror Leilas sønn har «fiendens blod i seg»

«Leila» (21) var tvangsgiftet med Boko Haram-kriger.

(Dagbladet): «Leila» var 19 år og nygift, da hun ble bortført under et Boko Haram-angrep på en landsby i det nordøstlige Nigeria. Nå har hun rømt, men hennes gamle tilværelse er snudd brutalt på hodet.

- Hun har fått barn med en Boko Haram-kriger, og det er klart at det preger hennes status. Hun kommer nok ikke til å bli gift igjen, sier Caritas' utenlandssjef Marit Sørheim.

Brenner landsbyer

Under fangenskapet ble Leila tvangsgiftet med en Boko Haram-kriger. Terrorgruppa forfekter radikal islam, og har sverget troskap til den såkalte Islamske staten.

Da Marit Sørheim nylig møtte henne, var det i en landsby langt fra hjemstedet, på trygg avstand fra Boko Harams herjinger. Det er klarert med henne og familien at historien og bildet brukes i Dagbladet.

- Det Boko Haram gjør, er å angripe landsbyer, brenner dem ned, dreper sivile og buskapen deres, og svir av markene, sier Sørheim.

Siden Boko Haram-oppstanden begynte i 2009, anslås den å ha kostet over 20000 mennesker livet.

Har traumer

Bortføringen skjedde i et brutalt angrep midt på dagen. Bare noen få mennesker var hjemme i Leilas landsby, mens de andre var på jordene og arbeidet.

- Hun var sjanseløs da flere krigere dro henne med seg, forteller Sørheim.

Under fangenskapet ble hun flyttet rundt i bushen, hadde lite å spise og levde på tynn suppe. Hun og andre bortførte kvinner ble blant annet satt til å dyrke grønnsaker.

Under samtalen med Sørheim var hun alvorlig og innesluttet, og likte tydelig ikke å snakke om fangenskapet - men sa også at det er viktig at verden får vite hvordan kvinner misbrukes i Boko Harams krig.

- Hun har levd med vold, og har fått alvorlige traumer, sier Marit Sørheim.

Flukten

For tre måneder siden, en kveld mannen var borte, rømte Leila og en annen kvinne.

- De gikk over 40 kilometer gjennom bushen, før de kom til nærmeste by og ble tatt hånd om, sier Sørheim.

Mens hun var borte hadde familien hennes blitt drevet på flukt av Boko Haram, men via en onkel greide hun å finne dem. Hun fikk vite at hennes mann hadde skilt seg fra henne, men er likevel heldigere stilt enn mange andre ofre.

- Nå bor hun sammen med foreldrene. Mange av dem som har rømt fra Boko Haram opplever at foreldrene slår hånda av dem. Det er en utbredt oppfatning at barna de har fått i fangenskap har fiendens blod i seg, og at de blir født som terrorister, sier Marit Sørheim.

Inntekter fra plyndring

Boko Haram er nå på vikende front, men står fortsatt sterkt enkelte steder særlig i Borno-staten i nordøst.

- Etter hvert som nye områder har blitt frigjort, har man funnet folk i en veldig prekær situasjon. Folk sulter, og anslagsvis sju millioner har alvorlig mangel på mat, men det er ikke erklært hungersnød, slik som i Sør-Sudan, sier Sørheim.

Tre måneder etter at FNs humanitære sjef Stephen O'Brien slo sult-alarm i FNs sikkerhetsråd om Nigeria, Sør-Sudan, Somalia og Jemen, er situasjonen fortsatt prekær.

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har konflikter i særlig disse fire landene ført til at omtrent 30 millioner mennesker, de fleste barn, opplever alvorlig matvareusikkerhet, slik at 20 millioner risikerer å sulte.

- Prisgitt matvarehjelp

Fordi Leila var fange hos Boko Haram, har hun vært forskånet fra direkte sult.

- Boko Haram har inntektskilder. De driver med utpressing og skattlegger folk som driver handel, og de plyndrer, så hun merker nok mer til matmangelen nå da hun er internt fordrevet, og på flukt i sitt eget land sammen med familien.

Mange av internflyktningene i området Sørheim besøkte, fortalte at de ville vært sjanseløse uten mathjelpa fra Caritas og FN.

- Noen av internflyktningene hadde fått tildelt en jordlapp av den lokale høvdingen, men kan ikke høste før i august. De andre var helt avhengige av matvarehjelp, forteller Marit Sørheim.