Mexico og USA

Livet i verdens farligste by

Bare bruer, gjerder og bevæpnede vakter skiller verdens farligste by fra én av de aller tryggeste. Juárez er kjent for kvinnedrap, voldtekt, narkotika og forkullede lik. Men innbyggerne har en spesiell eierskapsfølelse til byen: Blod, svette og tårer.

VIL TIL USA: Hver dag står et stort antall mennesker i kø for å søke om asyl i USA. Men de fleste klarer aldri å krysse grensa - eller blir sendt tilbake til grensebyen Ciudad Juárez. Dette bildet er tatt for et par uker siden. Foto: Reuters / NTB
VIL TIL USA: Hver dag står et stort antall mennesker i kø for å søke om asyl i USA. Men de fleste klarer aldri å krysse grensa - eller blir sendt tilbake til grensebyen Ciudad Juárez. Dette bildet er tatt for et par uker siden. Foto: Reuters / NTB Vis mer
Publisert

«Vi vil helst ikke at du drar dit? Det er ikke trygt», var beskjeden NTNU-masterstuden Espen Bjerknes fikk da han ville gjøre feltarbeid i verdens farligste by, den meksikanske grensebyen Ciudad Juárez.

- Når vi hører om Mexico og Juárez, ser folk for seg Narcos og andre filmer, men det er bare én side, og er et urettferdig bilde av folka som bor der, sier Espen S. Bjerknes til Dagbladet.

DEN VOLDELIGE PERIODEN: Selv om det er over ti år siden nå, husker alle innbyggere i Ciudad Juárez årene 2008 til 2012, der over 10 000 personer mistet livet. Bildet er fra 2010, der en kvinne er skutt av ukjente gjerningsmenn og forlatt i en gate. foto: Reuters / NTB
DEN VOLDELIGE PERIODEN: Selv om det er over ti år siden nå, husker alle innbyggere i Ciudad Juárez årene 2008 til 2012, der over 10 000 personer mistet livet. Bildet er fra 2010, der en kvinne er skutt av ukjente gjerningsmenn og forlatt i en gate. foto: Reuters / NTB Vis mer

Blod, svette og tårer

Bjerknes har meksikansk kjæreste fra Juárez, og trosset advarslene fra NTNU. Han fikk raskt innpass blant innbyggerne, som er en miks av meksikanske borgere og mennesker som kommer fra sørlige stater som Venezuela, Honduras, El Salvador og Nicaragua. Mange kommer hit med håp om et bedre liv, gjerne i USA.

GLAD I JUÁREZ: Espen S. Bjerknes har meksikansk kjæreste og er stadig i Juárez (bildet), byen som gjerne omtales som verdens farligste by. Foto: Privat
GLAD I JUÁREZ: Espen S. Bjerknes har meksikansk kjæreste og er stadig i Juárez (bildet), byen som gjerne omtales som verdens farligste by. Foto: Privat Vis mer

Juárez-oppholdet ble et møte med døden, korrupsjon, vold, narkotika og frykt. Men enda mer et innblikk i innbyggeres kamp for å overleve - og i deres spesielle eierfølelse til byen.

- Det er veldig fine folk. Jeg hadde feltarbeid i bydelen Anapra, hvor ingen hadde rettigheter til til egen jord. Her var ingen infrastruktur og innbyggerne har laget alt fra bunn, sammen med nettverk av naboer og familier, sier Bjerknes og fortsetter:

SIN EGEN SMED: Innbyggerne i bydelen Anapra i Ciuada Juárez har bygget livene sine fra bunn, uten hjelp fra andre enn familie og nettverk. I bakgrunnen ser man delstaten New Mexico i USA. Foto: Espen S. Bjerknes
SIN EGEN SMED: Innbyggerne i bydelen Anapra i Ciuada Juárez har bygget livene sine fra bunn, uten hjelp fra andre enn familie og nettverk. I bakgrunnen ser man delstaten New Mexico i USA. Foto: Espen S. Bjerknes Vis mer

- Innbyggerne har skapt sine liv på et sted med krig mot narkotika og rivalisering og barn som blir tatt. Det er ganske heftige ting folk opplever, som gir en tilhørighet basert på felles opplevelser. På gleder så vel som blod, svette og tårer, sier Bjerknes.

Etter tiår med å utvikle bydelen, har nå lokale myndigheter anerkjent innbyggernes innsats. Mange har fått, eller får, muligheten til å kjøpe grunnen de bor på. De har også fått elektrisitet og flere offentlige tilbud, ifølge Bjerknes, som skrev masteroppgava på NTNU.

BLE GODT MOTTATT: Espen S. Bjerknes skrev mastergradoppgave om innbyggerne i en bydel i millionbyen Ciuada Juárez. - Bildet som gjerne presenteres av byen og folka er urettferdig, sier Bjerknes, som stadig besøker byen. Foto: Privat
BLE GODT MOTTATT: Espen S. Bjerknes skrev mastergradoppgave om innbyggerne i en bydel i millionbyen Ciuada Juárez. - Bildet som gjerne presenteres av byen og folka er urettferdig, sier Bjerknes, som stadig besøker byen. Foto: Privat Vis mer

Narkoleder arrestert

For en uke siden kom Juárez og Mexico igjen opp i nyhetene da sønnen til den beryktede narko-kartell-lederen El Chapo ble arrestert. Gjengledere sperret veier, satte fyr på kjøretøy og angrep en lokal flyplass. Mange fryktet arrestasjonen skulle føre til en ny voldsbølge nord i Mexico.

- Det var ganske heftig. Folk rømte fra et lokalt fengsel og satte fyr på biler og bensinstasjoner. Nå har situasjonen roet seg litt ned, men det var militære og politi på begge sider av grensa, forteller Bjerknes.

Samtidig går livet sin vante gang i Anapra.

- De fleste innbyggerne har ikke noe med narkotikakartellene å gjøre. De klarer seg selv. Samtidig - å bo her betyr at du fort kan være på feil plass til feil tid. Du kan bli offer for skuddveksling eller ha en kjæreste eller slektning som vandrer med feil folk, sier Bjerknes.

To ulike verdener

Juárez-innbyggerne bor ved en av verdens mest regulerte og omstridte grenser. På den ene sida ligger et av verdens tryggeste byer, amerikanske El Paso i Texas.

- Det er to helt forskjellige og delte verdener. Mellom de to er et ingenmannsland, og det er absurd å være der. Til høyre på bildet er USA, med gjerder, lys og grensevakter. På den meksikanske grensa er det ofte bare et gjerde. Du kan og se folk som skateboarder og sykler der, sier Bjerknes og fortsetter:

TO ULIKE VERDENER: Mexico er til høyre og USA og El Paso til venstre. - Det er ikke lov med aktivitet der, men folk bruker det av og til til joggetur, eller av barn som leker. Det har vært episoder av at folk har blitt skutt mot. I tro på at de er der ulovlig, sier Espen Bjerknes. Foto: Alejandra Madero
TO ULIKE VERDENER: Mexico er til høyre og USA og El Paso til venstre. - Det er ikke lov med aktivitet der, men folk bruker det av og til til joggetur, eller av barn som leker. Det har vært episoder av at folk har blitt skutt mot. I tro på at de er der ulovlig, sier Espen Bjerknes. Foto: Alejandra Madero Vis mer

- På amerikansk side er det hektisk grensekontroll med biler og helikoptre som flyr over. Det surrealistisk med militariseringen og overvåkningen av grensa. Samtidig krysser de som har papirer lett over grensa, så det hele er kontrastfylt, sier han.

Likevel møtes folk stadig, selv om de står på hver sin side av grensegjerdene.

- Stadig arrangerer religiøse stiftelser møter der familier står på hver sin side av gjerdet. Jeg var med på et sånt møte, og det var veldig sterkt. Folk får ta på hverandre gjennom gjerdet og snakke sammen. Så går de hver til sitt, sier Bjerknes.

SÅ NÆR: En kvinne som ønsker å søke om asyl i USA prater med en amerikansk grensevakt. Hun er på et av verdens farligste steder, mens han er trygt i USA. Foto: Reuters / NTB
SÅ NÆR: En kvinne som ønsker å søke om asyl i USA prater med en amerikansk grensevakt. Hun er på et av verdens farligste steder, mens han er trygt i USA. Foto: Reuters / NTB Vis mer

«Ulovlige romvesen»

I USA kalles menneskene som ønsker å krysse over til det forgjettede land, men som ikke har papirene i orden - uregulerte innvandrere - for «illigal aliens» (ulovlige romvesener, direkte oversatt), ifølge Bjerknes.

- Det er veldig spesielt å være i Juárez. Når du ser over på den amerikanske sida, er det bokstavelig talt grønnere. Det er mer lys og du ser skyskrapere. På Mexico-sida er det mørkere, men musikken kommer derfra, sier Bjerknes, som i dag jobber for Redd Barna.

HISTORISK SENTRUM: Ciudad Juárez har minst 1,5 millioner innbyggere, men er trolig mye høyere på grunn av at det hele tida kommer arbeidsmigranter og mennesker som ønsker å kryssegrensa. Byen har store kontraster. Bilde er tatt like ved byens historiske sentrum. Foto: Alejandra Madero
HISTORISK SENTRUM: Ciudad Juárez har minst 1,5 millioner innbyggere, men er trolig mye høyere på grunn av at det hele tida kommer arbeidsmigranter og mennesker som ønsker å kryssegrensa. Byen har store kontraster. Bilde er tatt like ved byens historiske sentrum. Foto: Alejandra Madero Vis mer

Han forteller om en rekke frivillige og religiøse stiftelser som bidrar der det trengs, blant annet med å opprette sentre for foreldreløse og barn med funksjonsnedsettelser.

- Vi hører ikke mye om menneskene her, men de søker stabilitet og trygghet for seg og sine. På grunn av grensa er det også gode jobbmuligheter her, sier han.

Derfor kommer det stadig nye folk til Juárez. Mange håper å komme seg til USA, men om de ikke klarer det, øyner de likevel bedre økonomiske muligheter enn i hjemland som Venezuela, Honduras, El Salvador og Nicaragua. Både amerikanske, kanadiske og japanske bedrifter har fabrikker i Juárez på grunn av billig arbeidskraft og gunstige skatteregler.

DRAMATISK: Amerikanske grensekontrollører prøver å hindre mennesker å krysse elva Rio Grande på grensa mellom USA og Mexico. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Narkokrig

Innbyggerne i Juárez er prisgittbåde nasjonal og internasjonal politikk. Mye endret seg i 2006, da Mexico og USA satte i gang en koordinert og strategisk plan for å bekjempe narkotika-trafikken.

- Dette førte til mer vold, noen karteller ble fjernet og noen sentrale personer som El Chapo ble fengslet. Da oppstod interne konflikter og borgerkriglignende tilstander mellom kartellene som ønsket å kontrollere Juárez som én av de viktigste rutene for narkotika, mennesker og varer mellom Mexico og USA, sier Bjerknes.

Det er narkotikakartellet Sinaloa som har herjet i Juárez siden 80-tallet.

- Deres makt er allestedsnærverende og går gjennom alle institusjoner, som står svakt. Mye ledes av kartellvirksomhet. Også blant politikere og politi fordi det er mye økonomi knyttet til dem. Og mye frykt, sier Bjerknes og fortsetter:

- Kartellet bedriver terror og søker frykt i befolkningen. Etter arrestasjonen av Guzman Lopez, tente de på bygg og biler, og det var nærmest borgerkrigslignende tilstander.

- De som har bodd her siden 80-tallet har opplevd veldig mye. De ble sterkt berørt under mørketida (2008-2012) og har sett litt av hvert. Det var ofte i ørkenområdene rundt der de bor at man dumpet lik. Så de har sett litt av hvert, sier Bjerknes.

MUREN: Yuma ligger helt sørvest i Arizona, grenser mot California og Mexico. Her kommer det daglig mellom 300 og 800 personer over grensa. Vis mer

Kartell-makt

Alle som bor i Juárez husker årene 2008 til 2012, den mørke tida, som de kaller den.

- Det var helt ekstremt. Folk ble hengt fra bruer, hoder kastet inn i restauranter... Amerikanerne sluttet å reise dit og bedrifter ble lagt ned, som gjorde livene vanskelig for lokalbefolkningen. Ufortjent, gang på gang, sier Bjerknes.

Alle innbyggerne har et forhold til narkotikakartell, kriminalitet, korrupt politi og myndigheter - og vold.

- De lever under veldig vanskelige kår og må klare alt sjøl. Når de snakker om døden... Det er en normalisert ting, en del av deres hverdag. Alle kjenner en nabo som er drept. Likevel klarer de å stå opp hver dag og lage en dag for seg og sine, sier Bjerknes.

VOKTER NARKO-SJEF: Et stort antall soldater vokter høysikkerhetsfengselet Altiplano, som huser den meksikanske narkotika-kartell-lederen Ovidio Guzman (32), sønnen til den livstidsstraffede narkotikasjefen kjent som El Chapo, Joaquin Guzman. Foto: NTB
VOKTER NARKO-SJEF: Et stort antall soldater vokter høysikkerhetsfengselet Altiplano, som huser den meksikanske narkotika-kartell-lederen Ovidio Guzman (32), sønnen til den livstidsstraffede narkotikasjefen kjent som El Chapo, Joaquin Guzman. Foto: NTB Vis mer

Bedre enn i Norge

Men et narkotikakartell kan ikke fungere uten noen form for folkelig støtte. Sinaloa-kartellet finansierer lokale tiltak og en god del av innbyggerne er prisgitt kartellene for å overleve.

- Det er noen modige hoder som vil dette til livs, men det vil ta lang tid fordi det er et veldig inngrodd system, sier Bjerknes.

Noe av det han sjøl synes er mest interessant, er hvor mye innbyggerne klarte å gjøre helt på egen hånd, i lokalsamfunnet.

- Folk klarer seg sjøl, de bygger hus helt sjøl. Gründerskapet i Mexico er tusen ganger høyere enn i Norge. Om du kan lage mat, starter du en restaurant.. Folk gjør det de kan og er et veldig arbeidspmt folk, sier han og legger til.

- Når alt er ustabilt, må du stole på deg selv og de du har rundt deg, og det går som oftest bra.

PÅ EGNE BEIN: Innbyggerne i Ciudad Juárez kan ikke forvente hjelp fra verken myndigheter eller politi. Det har gjort dem til gode gründere. Foto: Espen S. Bjerknes
PÅ EGNE BEIN: Innbyggerne i Ciudad Juárez kan ikke forvente hjelp fra verken myndigheter eller politi. Det har gjort dem til gode gründere. Foto: Espen S. Bjerknes Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer