«Vi vil helst ikke at du drar dit? Det er ikke trygt», var beskjeden NTNU-masterstuden Espen Bjerknes fikk da han ville gjøre feltarbeid i verdens farligste by, den meksikanske grensebyen Ciudad Juárez.

- Når vi hører om Mexico og Juárez, ser folk for seg Narcos og andre filmer, men det er bare én side, og er et urettferdig bilde av folka som bor der, sier Espen S. Bjerknes til Dagbladet.

Blod, svette og tårer

Bjerknes har meksikansk kjæreste fra Juárez, og trosset advarslene fra NTNU. Han fikk raskt innpass blant innbyggerne, som er en miks av meksikanske borgere og mennesker som kommer fra sørlige stater som Venezuela, Honduras, El Salvador og Nicaragua. Mange kommer hit med håp om et bedre liv, gjerne i USA.

Juárez-oppholdet ble et møte med døden, korrupsjon, vold, narkotika og frykt. Men enda mer et innblikk i innbyggeres kamp for å overleve - og i deres spesielle eierfølelse til byen.

- Det er veldig fine folk. Jeg hadde feltarbeid i bydelen Anapra, hvor ingen hadde rettigheter til til egen jord. Her var ingen infrastruktur og innbyggerne har laget alt fra bunn, sammen med nettverk av naboer og familier, sier Bjerknes og fortsetter:

- Innbyggerne har skapt sine liv på et sted med krig mot narkotika og rivalisering og barn som blir tatt. Det er ganske heftige ting folk opplever, som gir en tilhørighet basert på felles opplevelser. På gleder så vel som blod, svette og tårer, sier Bjerknes.

Etter tiår med å utvikle bydelen, har nå lokale myndigheter anerkjent innbyggernes innsats. Mange har fått, eller får, muligheten til å kjøpe grunnen de bor på. De har også fått elektrisitet og flere offentlige tilbud, ifølge Bjerknes, som skrev masteroppgava på NTNU.

Narkoleder arrestert

For en uke siden kom Juárez og Mexico igjen opp i nyhetene da sønnen til den beryktede narko-kartell-lederen El Chapo ble arrestert. Gjengledere sperret veier, satte fyr på kjøretøy og angrep en lokal flyplass. Mange fryktet arrestasjonen skulle føre til en ny voldsbølge nord i Mexico.

- Det var ganske heftig. Folk rømte fra et lokalt fengsel og satte fyr på biler og bensinstasjoner. Nå har situasjonen roet seg litt ned, men det var militære og politi på begge sider av grensa, forteller Bjerknes.

Mexico-arrest: Kaoset har begynt

Samtidig går livet sin vante gang i Anapra.

- De fleste innbyggerne har ikke noe med narkotikakartellene å gjøre. De klarer seg selv. Samtidig - å bo her betyr at du fort kan være på feil plass til feil tid. Du kan bli offer for skuddveksling eller ha en kjæreste eller slektning som vandrer med feil folk, sier Bjerknes.

To ulike verdener

Juárez-innbyggerne bor ved en av verdens mest regulerte og omstridte grenser. På den ene sida ligger et av verdens tryggeste byer, amerikanske El Paso i Texas.

- Det er to helt forskjellige og delte verdener. Mellom de to er et ingenmannsland, og det er absurd å være der. Til høyre på bildet er USA, med gjerder, lys og grensevakter. På den meksikanske grensa er det ofte bare et gjerde. Du kan og se folk som skateboarder og sykler der, sier Bjerknes og fortsetter:

- På amerikansk side er det hektisk grensekontroll med biler og helikoptre som flyr over. Det surrealistisk med militariseringen og overvåkningen av grensa. Samtidig krysser de som har papirer lett over grensa, så det hele er kontrastfylt, sier han.

Likevel møtes folk stadig, selv om de står på hver sin side av grensegjerdene.

- Stadig arrangerer religiøse stiftelser møter der familier står på hver sin side av gjerdet. Jeg var med på et sånt møte, og det var veldig sterkt. Folk får ta på hverandre gjennom gjerdet og snakke sammen. Så går de hver til sitt, sier Bjerknes.

«Ulovlige romvesen»

I USA kalles menneskene som ønsker å krysse over til det forgjettede land, men som ikke har papirene i orden - uregulerte innvandrere - for «illigal aliens» (ulovlige romvesener, direkte oversatt), ifølge Bjerknes.

- Det er veldig spesielt å være i Juárez. Når du ser over på den amerikanske sida, er det bokstavelig talt grønnere. Det er mer lys og du ser skyskrapere. På Mexico-sida er det mørkere, men musikken kommer derfra, sier Bjerknes, som i dag jobber for Redd Barna.

Han forteller om en rekke frivillige og religiøse stiftelser som bidrar der det trengs, blant annet med å opprette sentre for foreldreløse og barn med funksjonsnedsettelser.

- Vi hører ikke mye om menneskene her, men de søker stabilitet og trygghet for seg og sine. På grunn av grensa er det også gode jobbmuligheter her, sier han.

Derfor kommer det stadig nye folk til Juárez. Mange håper å komme seg til USA, men om de ikke klarer det, øyner de likevel bedre økonomiske muligheter enn i hjemland som Venezuela, Honduras, El Salvador og Nicaragua. Både amerikanske, kanadiske og japanske bedrifter har fabrikker i Juárez på grunn av billig arbeidskraft og gunstige skatteregler.

Narkokrig

Innbyggerne i Juárez er prisgittbåde nasjonal og internasjonal politikk. Mye endret seg i 2006, da Mexico og USA satte i gang en koordinert og strategisk plan for å bekjempe narkotika-trafikken.

- Dette førte til mer vold, noen karteller ble fjernet og noen sentrale personer som El Chapo ble fengslet. Da oppstod interne konflikter og borgerkriglignende tilstander mellom kartellene som ønsket å kontrollere Juárez som én av de viktigste rutene for narkotika, mennesker og varer mellom Mexico og USA, sier Bjerknes.

Det er narkotikakartellet Sinaloa som har herjet i Juárez siden 80-tallet.

- Deres makt er allestedsnærverende og går gjennom alle institusjoner, som står svakt. Mye ledes av kartellvirksomhet. Også blant politikere og politi fordi det er mye økonomi knyttet til dem. Og mye frykt, sier Bjerknes og fortsetter:

- Kartellet bedriver terror og søker frykt i befolkningen. Etter arrestasjonen av Guzman Lopez, tente de på bygg og biler, og det var nærmest borgerkrigslignende tilstander.

- De som har bodd her siden 80-tallet har opplevd veldig mye. De ble sterkt berørt under mørketida (2008-2012) og har sett litt av hvert. Det var ofte i ørkenområdene rundt der de bor at man dumpet lik. Så de har sett litt av hvert, sier Bjerknes.

Kartell-makt

Alle som bor i Juárez husker årene 2008 til 2012, den mørke tida, som de kaller den.

- Det var helt ekstremt. Folk ble hengt fra bruer, hoder kastet inn i restauranter... Amerikanerne sluttet å reise dit og bedrifter ble lagt ned, som gjorde livene vanskelig for lokalbefolkningen. Ufortjent, gang på gang, sier Bjerknes.

Alle innbyggerne har et forhold til narkotikakartell, kriminalitet, korrupt politi og myndigheter - og vold.

- De lever under veldig vanskelige kår og må klare alt sjøl. Når de snakker om døden... Det er en normalisert ting, en del av deres hverdag. Alle kjenner en nabo som er drept. Likevel klarer de å stå opp hver dag og lage en dag for seg og sine, sier Bjerknes.

Bedre enn i Norge

Men et narkotikakartell kan ikke fungere uten noen form for folkelig støtte. Sinaloa-kartellet finansierer lokale tiltak og en god del av innbyggerne er prisgitt kartellene for å overleve.

- Det er noen modige hoder som vil dette til livs, men det vil ta lang tid fordi det er et veldig inngrodd system, sier Bjerknes.

Noe av det han sjøl synes er mest interessant, er hvor mye innbyggerne klarte å gjøre helt på egen hånd, i lokalsamfunnet.

- Folk klarer seg sjøl, de bygger hus helt sjøl. Gründerskapet i Mexico er tusen ganger høyere enn i Norge. Om du kan lage mat, starter du en restaurant.. Folk gjør det de kan og er et veldig arbeidspmt folk, sier han og legger til.

- Når alt er ustabilt, må du stole på deg selv og de du har rundt deg, og det går som oftest bra.