Livet på vent

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ASYL: Det er forståelig at personer som har satset på å få opphold i Norge opplever det som tøft når de får endelig avslag. Avgjørelsen kan likevel ikke komme overraskende på dem. Jonas skriver i sitt innlegg 20. juni at han har reist i over 15 år fra ett land til et annet for å prøve å finne noe han kan kalle et hjem. Det er lett å forstå at det er en vanskelig situasjon. Samtidig er det trolig en grunn til at han har måttet reist fra ett land til et annet – flere lands myndigheter har slått fast at han ikke har krav på beskyttelse. I Norge har han vært igjennom en svært grundig vurdering både hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og i Utlendingsnemnda. Jonas og alle andre som får et endelig avslag på asylsøknaden sin har plikt å forlate landet. De har ikke rett til å oppholde seg i Norge.

Ofte sier de som legger hindringer i veien for sin egen retur at det eneste gale de har gjort er å oppholde seg her ulovlig eller å ha holdt sin identitet skjult. Slike brudd på utlendingsloven blir ofte fremstilt som uviktige og ubetydelige lovbrudd. Det blir feil å fremstille om man har lov til å være i landet eller ikke som en bagatell. Gjennom hele søknadsprosessen har utlendingsmyndighetene gjort det klart at avslag er én av to mulige utfall. Med ventemottaksordningen gir myndighetene de som får endelig avslag et tilbud om innkvartering og tre måltider om dagen frem til uttransportering kan skje eller til personen reiser frivillig.

Jonas sier at han har vært i ventemottak for lenge. Vi ønsker også at personer i ventemottak skal være der så kort som mulig. Samtidig er det en kjensgjerning at returarbeid blant dem som bor i ventemottak ikke er enkelt. Likevel har om lag 35 prosent av dem som bor på Lier ventemottak søkt om frivillig retur i 2009. Vi vurderer fortløpende endringer av ordningen.

Ved Lier ventemottak har UDI bevilget penger til et kvalifiseringsprogram for retur som ble startet opp i år. Programmet inneholder yrkestrening, dataopplæring, engelskkurs og annet tilpasset opplæring. Deltagerne i programmet medvirker til å skaffe til veie de papirer som trengs for retur til hjemlandet. De mottar også 10 000 kroner i pengestøtte ved frivillig retur. Deltakerne i programmet tar et aktivt valg for å endre sin livssituasjon.