Livsfarlig å hente omkomne fra «Estonia»

Ingen yrkesdykkere kommer til å stille opp for å hente ut døde fra vraket av «Estonia». Det sier den norske dykkeren Magnar Liaskar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Å gå inn i «Estonia» vil være livsfarlig, mener Liaskar. Inne i kahyttene er det trangt og madrasser og andre løse deler som flyter rundt vil kunne skade dykkerne, sier Liaskar.

Han har erfaring fra å dykke på Alexander Kielland-plattformen. Da Alexander Kielland veltet og 123 mennesker omkom i 1980, fikk selskapet Comex Seaways i oppdrag å redde så mange døde personer som mulig.

Psykisk påkjenning

Magnar Liaskar var blant dykkerne som hentet opp de omkomne som lå på havbunnen rundt plattformen. Dykkerne fikk ikke lov til å gå inn i boligdelen av plattformen. Det ble ansett som alt for farlig på grunn av de løse delene som kunne skade dykkerne.

Liaskar har 25 års erfaring som dykker, og han mener den psykiske belastningen et slikt oppdrag ville medføre for dykkerne er ekstra store, særlig på grunn av den lange tiden som er gått siden ulykken skjedde. Ferjekatastrofen i Østersjøen skjedde i 1994.

Beslutning snart

En svensk gruppe som har gransket ulykken anbefalte for få dager siden å hente opp de døde. Den svenske regjeringens beslutning i saken vil komme på nyåret, opplyser næringsminister Mona Sahlin.

Men beslutningen blir ikke bare Sveriges. Både finske og estiske myndigheter skal ha et ord med i laget, og helt sikkert de pårørende til en del av 280 estiske omkomne. Det er først og fremst i Sverige at debatten om å ta opp de døde fra vraket, aldri har tatt slutt.

De fleste av dem som døde i «Estonia»-katastrofen ligger fortsatt i vraket. Av 852 som omkom i havariet var 501 svensker, 280 estlendere, 22 latviere, 12 russere og ti finner. Åtte av de omkomne var nordmenn.

(NTB-TT)