Livsfarlig å være fattig

Det er livsfarlig å være fattig. Kraftige jordskjelv avslører det svært dramatisk og svært effektivt. Gang etter gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Vi vet det allerede ved første melding om skjelvet. Når rystelsen er over 7,5 på Richters skala og området er bebodd av fattige mennesker. Da er det katastrofe.
  • Først meldes det om noen få døde. Men vi vet at tallene ikke sier noe om katastrofens omfang, bare at kommunikasjonen har brutt sammen. Tallene vil stige. Til mange tusen ofre. Da våkner verden. Først på TV. Vi ser sammenraste hus. Sammenraste samfunn. Sammenraste mennesker. Som fortvilet graver etter sine kjære. Med hakker, med hendene.

Etterskjelvene kommer. Sjokkerte og redde mennesker leter om dagen og sover ute om natta. Sykehusene er allerede overfylte av skadde.

  • I ruinhaugene står lokale redningsmannskaper, handlingslammet i sorg og av mangel på tungt utstyr. På sykehusene står lokale leger og syepleiere, de også handlingslammet, av de vanskelige valg de må gjøre og av mangelen på medisiner og bandasjer.
  • Så kommer hjelpen fra utlandet, med hunder og moderne utstyr. De graver, de finner. Det er en slags finale på katastrofen. De siste overlevende graves fram, etter dager under ruinene. Hvert jordskjelv har sine to, tre mirakler, direkte overført på TV. Så kommer kritikken, fordeling av skyld, avsløringene og spekulasjonene. Katastrofen blir politikk.
  • Den indiske forsvarsministeren hevder jordskjelvet trolig drepte 100000 mennesker. Samtidig beskyldes han for å satt soldatene for seint inn i redningsarbeidet. En annen minister sier tallet på døde sannsynligvis ligger mellom 15000 og 20000. Andre har alt satt tall på regningen etter katastrofen. Den har kostet minst 50 milliarder kroner, hevder de. Tallene er spekulasjoner. Et skrik om hjelp, en bønn om å ikke bli glemt? Eller grov kynisme? Slike spørsmål følger et hvert stort jordskjelv. Det samme gjør forsøket på fordeling av skyld.
  • Forsvarsministeren hevdet at de høye dødstallene skyldes at nye byggeforskrifter ikke var blitt fulgt. Det er en beskyldning om korrupsjon og grådighet. Når hus er blitt bygd, er regler blitt brutt, og det er spart på betongen for profittens skyld. De som står bak kalles gjerne for betong-terrorister.
  • Betong-terroristene finnes i alle fattige land hvor faren for jordskjelv er stor. De bygger usikre hus, vel vitende om det de gjør. På samme måte som en terrorist som plasserer en bombe i et hus, går sin vei og utløser bomben på trygg avstand. Men det er ingen avsløring, bare en beskrivelse av de fattiges hverdag.