Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Livsfarlig teater

Mens militærstrateger snakker om krigsteater, så er det et absurd teater som utspiller seg i Korea. Der ypper en tyrann verre enn Saddam til atomkrig mot USA. Og supermakten går på gummisåler og håper på det beste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SØNDAG ER DET 50

år siden Koreakrigen var over. Formelt er Nord- og Sør-Korea fortsatt i krig, siden en fredsavtale ennå ikke er undertegnet. Og det kan kanskje være like greit siden det et halvt århundre etter krigen ennå rasles med sabler, eller enda verre - med atomstridshoder. Som forskere og politikere har sagt lenge før krigen i Irak startet, så ligger ikke trusselen om masseødeleggelsesvåpen fra det Bush kaller røverstater, i Irak, men i Nord-Korea. Sjefen for de av våpeninspektørene i Irak som lette etter atomvåpen, Mohamed El Baradei, er blant dem som hele tida har sagt at Nord-Korea er den største faren når det gjelder spredning av atomvåpen.

I NORD-KOREA

vil freden bli feiret med militærparader, og framvising av raketter. Diktatoren Kim Jong Il, som arvet verdens mest lukkede land fra sin far, vil bli hyllet som en guddommelig skikkelse av en utsultet befolkning. Mens de militære styrkene holdes i god form, så går flertallet av Kims 20 millioner undersåtter rundt som skygger av seg selv i byer uten strøm, i byer der ingenting foregår fordi det aller meste av produksjonen er lagt ned etter 50 år med økonomisk vanstyre. Kim Jong Ils eneste politiske kapital er hans brutale undertrykkelsesapparat og det at hans folk er holdt i total uvitenhet om verden utenfor.

OG DET ER HER

atomprogrammet kommer inn. For med en stalinistisk kommandoøkonomi som har gått fullstendig i stå, så er hjelp utenfra Kims eneste mulighet til å gi sitt folk de smuler de trenger for at ikke alle skal sulte i hjel. Det får være nok med de opptil to millionene som allerede er døde av sult. Nord-Koreas atomvåpenprogram er en dårlig skjult utpressingstaktikk for å melke omverdenen for olje, mat og penger. Derfor gjør for eksempel Kim Jong Il det motsatte av det Saddam Hussein gjorde. I det siste året har han mer enn gjerne fortalt verden om utviklingen av sine masseødeleggelsesvåpen. Saddam gjorde - som vi husker - arbeidet for FNs våpeninspektører så vanskelig han kunne. Og først da George W. Bush hadde bestemt seg for krig, sa Saddam at han ikke hadde noen. Noe som godt kunne være sant - slik vi nå etter hvert begynner å forstå.

EN TREDEL

av den amerikanske krigsmaskinen sitter fast i ørkenen i Irak, og det er mangel på militært mannskap hjemme i USA. Dette er en situasjon som vil vedvare i mange år, og er noe av bakgrunnen for at Kim Jong Il kan veive med sine raketter og skryte av sin plutoniumsproduksjon. På samme måte som det er grunnen til at Irans religiøse overhode ayatolla Ali Khamenei forrige helg velsignet landets første raketter som kan nå Israel. For når katta er borte - eller opptatt i Irak - så danser musene på bordet.

TRUSSELEN FRA

Nord-Korea er reell. Myndighetene sier landet har nok plutonium til fem- seks atombomber.

Sist helg skrev New York Times at det er sannsynlig at det er to, og ikke bare ett, anlegg som kan spalte plutonium. Det nye anlegget ligger trolig dypt inne i et fjell, og vil være umulig å uskadeliggjøre med andre våpen enn nettopp atomvåpen. Det er altså grunn til å frykte at den nordkoreanske produksjonen av materiale til atomvåpen vil øke og ikke avta med det første. Bill Clintons forsvarsminister William Perry sier han tror det går mot konfrontasjon og krig, kanskje før jul.

I EN LIKNENDE

konflikt i 1994 la Pentagon planer for bombing av det kjernefysiske anlegget som lenge har vært kjent, i Yangbyon. Men nå som det etter alt å dømme er to anlegg - det ene langt inne i et fjell - så er det en mye mer risikabel oppgave å uskadeliggjøre Kims atomvåpenprogram militært. Nord-Korea er i ferd med å bli et land som både kan true sine naboer med kjernefysiske våpen og eksportere dem til dem som vil betale. I begge tilfeller kan det bli penger av det, noe som er hele poenget for Kim Jong Il. Og Bush-doktrinen - om USAs rett til på egen hånd å angripe stater som truer USAs interesser - synes å være undergravd av en krevende virkelighet allerede på forsøksstadiet.

TYRANN: Nord Korea og dets leder Kim Jong II er en del av hva USA kaller Ondskapens akse.